Jada, joda, så det da... Har egentlig ikke stort å si her i dag, men har ikke stort annet å gjøre akkurat nå  Har jobba mye med hjemmesida mi i dag da, noe som kanskje ikke er så synlig for de som har vært der før... Men alt blei ihvertfall bare helt kluss plutselig så jeg måtte starte litt fra "bunn av" på et par ting. Uansett så er jeg stolt av siden min så langt

Også har jeg så lyst til å gå ut i morra, men jeg har jo ingen å gå ut med  Joda, jeg har jo selvfølgelig Lena, men hu har vært gruppeleder på jobb denne uka og er møkk sliten stakkars  

Vet ikke hvorfor jeg er så "desperat" etter å gå ut nå heller... Er vel kanskje fordi jeg vet at det kan bli lenge til neste gang. Om en uke så kommer jo Fenris hit, og det gleder jeg meg selvfølgelig masse til  Jeg gleder meg faktisk såpass mye at jeg tror jeg har ferie fra neste helg (for da skjer det noe gøy liksom) men jeg skal jo jobbe to uker til faktisk  

Men sjefen har ihvertfall tatt ferie nå, og det hjelper nok betraktelig på arbeidsmiljøet - om ikke annet... Også gleder jeg meg jo veldig til å hente Fenris da! Jeg har faktisk lurt på om Tengel ikke er helt i form om dagen (overbekymra mor som jeg er), men jeg tror det bare er det at han kjeder seg... Så jeg håper så innmari at Tengel og Fenris blir bestiser fra første stund!!! Jeg har ihvertfall planlagt å sette de i samme bur når jeg legger meg, men jeg skal sove på sofaen da - for å følge litt med  Men det er nå ihvertfall planen, så får vi bare håpe at alt går som jeg tror...

Og det er så mye jeg har lyst til å si nå - men jeg kaaaaan ikke  Det har ikke noe med noen som leser her å gjøre ihvertfall (haha, akkurat som om noen leser her..) Men det går faen ikke an å oppføre seg sånn?!?!? Burde ikke være overraska egentlig, men det har vært stille en stund, så trodde alt var over. Men vedkommende har tydeligvis bare hatt en dårlig psykisk periode, hahahaha! Kjipt at det går utover andre mennesker på den måten det gjør da...

Jeg har fått så sinnsykt blod på tann når det gjelder tattoveringer jeg  Eller - det har jeg jo hatt både i forhold til tattiser og piercinger siden mine første... Men i forhold til tattiser så har jeg hele tiden visst hvor jeg ville ha de, men jeg har bare ikke visst helt hva. Og nå når jeg nå har fått den ene, så har jeg bestemt meg for hva den neste skal bli. Men den blir såpass "liten" at jeg kan få mer for minsteprisen regner jeg med. Og da må jeg jo bare ta noe mer. Jeg har to plasser igjen - bortsett fra korsryggen, som jeg fremdeles venter på tegning av... - og jeg vet ihvertfall hva jeg skal ha på ett av stedene. Men det er bare det å finne det "perfekte"...

Helt teit egentlig, for jeg syns det er litt "kjipt" å bruke opp 2 steder på en gang (for akkurat det å ta en tattovering eller en piercing er utrolig digg!), men hvis jeg kan få 2 ting for samme pris som 1, så må jeg jo bare gjøre det!

Har egentlig lyst på flere piercinger også, men vet ikke hvor  Jeg syns ikke det er noe pent med de som har drøssevis i hele trynet liksom (og det er kun MIN mening da), men jeg kunne tenke meg en i øyenbrynet tror jeg. Men problemet med det er jo sminke osv... Så hvis jeg skal gjøre det, så må jeg nok farge øyenbryna mine først, sånn at jeg ikke trenger å tenke på sminke på noen uker... Men jeg tør ikke å gjøre det selv, og hvis jeg skal gå til en eller annen proff for å farge de, så blir det en ekstremt dyr piercing tror jeg... Huff, farlig så hekta man blir på sånt  

Også må jeg bare legge til - (gidder ikke å skrive om hvorfor igjen)  

 Jeg er så lei av det berg-og-dalbane humøret mitt om dagen altså  Jeg kan gå fra å være bare happy til å grine så det står etter i løpet av få minutter liksom. Det er da ikke normalt å være sånn?  Jeg har vel alltid vært mer eller mindre "ustabil" sånn sett, men det har blitt så mye verre i det siste. Og alt ble vel veldig annerledes når Mattis ble borte. Jeg føler vel at jeg har vært mer eller mindre psycho i huet etter at alt det nye skjedde på jobb - men det som liksom "utløste" alt - eller gjorde alt mye verre - var det at Mattis ble borte  Jeg føler på en måte at jeg ikke helt klarer å komme over at alle de 3 første er borte  Og når jobben bare blir jævligere og jævligere for hver dag, så hjelper ikke det stort på almenntilstanden...

Jeg har jo lenge skjønt at ting ville bli vanskelig på jobb, men det topper seg for hver jævla dag som jeg ser sjefen. Og jeg tenker at "nå kan det vel ikke bli verre" - også er det akkurat det som skjer! Jeg har alltid hatt god selvtillit når det gjelder jobben min (det eneste området i livet mitt som jeg har hatt god selvtillit på), og alltid visst at jeg er dyktig på det jeg gjør, og jeg er også veldig rask. Men når plutselig sjefen min insinuerer at jeg ikke gjør en dritt?!?!?! Hva FAEN?! Det inspirerer vel ikke til stort annet enn å sitte med beina på pulten og surfe på nettet ihvertfall! Ok, jeg vet fortsatt at den jobben jeg gjør er bra - men hvis hu faktisk ikke tror at jeg gjør noe?!? Hvorfor skal jeg gidde å gjøre noe da liksom?

Både arbeidslysten og arbeidsmoralen synker for hver dag jeg er på jobb - og jeg har bare lyst til å gi faen i hele jobben! Jævli kjipt at man har vært på et sted i 13 år - og plutselig blir det så store forandringer at man bare gruer seg for hver dag som kommer  

Jeg har det generelt veldig  om dagen... Og det er selvfølgelig mye den samme gamle tingen om at jeg er alene og aldri kommer til å finne noen osv. også. Og joda - veldig hyggelig med alle som sier at det kommer og alt det der. Men jeg bare klarer ikke helt å tro på det selv... Jeg er realistisk, og skjønner at det er ingen mulighet for meg å møte noen. Jeg har ingen interesser eller hobbyer (bortsett fra ildere) som tilsier at jeg skulle møte noen. Og nei - jeg finner ingen i grønnsaksdisken på butikken! Har vært innom de fleste "treffsteder" på nettet også, men det eneste man får der er jo teite meldinger fra gutter som er så langt ifra meg som mulig. Så da er altså den siste muligheten for meg å treffe noen på byen - men jeg har jo ikke gjort det de siste 3 åra, og det er ikke akkurat mye "nye" mannfolk på min alder som dukker opp der! Det er ikke mye mannfolk på min alder som dukker opp der i det hele tatt faktisk!!! Så - nei, det er nok bare å slå seg til ro med at man skal bli gammel alene - men jeg nekter! 

Jaja, hva skal man gjøre da liksom? Er det ingen som liker meg så er det jo ikke stort jeg kan gjøre med det heller... Kan ikke bli en annen enn den jeg  er, og kan heller ikke forandre hvordan jeg ser ut. Er jo ingen som leser bloggen min lenger så det er ikke så nøye hva jeg sier her lenger. Skal ihvertfall sette på litt "sinnamusikk" i stedet for "deppemusikk".... Neste gang jeg skriver så er jeg sikkert i kjempegodt humør igjen - man kan jo håpe ihvertfall. Men det er bare sånn jeg har det om dagen

I dag er det bare to uker til Fenris er i hus, og det gleder jeg meg ihvertfall til. Endelig kommer det en ny mann inn i livet mitt  (godt eksempel på mitt varierende humør....)

Det er vel nesten ingen som leser bloggen min lenger, men jeg syns det er gøy å skrive litt her likevel jeg  

I morgen er det bare 2 uker til jeg kan hente Fenris - og det gleder jeg meg veldig til! Ikke minst pga. Tengel - syns han bare sover om dagen, og det er jo ikke sånn en 1-åring skal være da  Jeg ligger jo stort sett veeeldig mye på gulvet når han er våken, og noen ganger leker vi og har det kjempegøy - mens andre ganger så er ikke mutter'n så morsom... Så det blir bra for ham å få noen på sin egen størrelse og leke med  Får masse oppdateringer og bilder fra oppdretteren da, og Fenris er den tjukkeste  Han er så glupsk at han til og med satte en kjøttbit i halsen for et par dager siden, men han fikk den visst ned av seg selv. Og når han får mat så oppfører han seg visst som om han ikke har sett mat på 14 dager - selvom han får mat 4 ganger om dagen + melk av mammaen  

Og på bildene så ser det ut som om han har så mye ekstra hud, så kanskje han blir den verste kjempen  Har jo alltid ønska meg en ordentlig stor ilder, for alle mine har vært forholdsvis små. Men så lenge jeg er alene, så er det kanskje greit at de ikke er altfor store også - ihvertfall hvis jeg skal ha en til...

I går var Lena og jeg og tattoverte oss da  Eeeeendelig! Når jeg først bestemte meg så ville jeg jo ha det gjort så fort som mulig... Og jeg hadde bestemt meg for skrift, størrelse, mellomrom osv. osv. Men da vi endelig kom inn (det var 8 foran oss i køen når vi kom dit ) så var det helt umulig å få skriften så liten som jeg ville ha den. Så når han hadde kopiert til den minste størrelsen som var mulig, så var det faktisk akkurat den samme størrelsen som jeg starta med - men som jeg syntes var altfor stor  Men jeg tenkte at det var bedre at det blei stort og bra enn lite og dårlig....

Og da han begynte så tenkte jeg bare "å shit" - men etter den første bokstaven (R) så fant han ut at han måtte bruke en tynnere nål... Hadde vært smartest om han starta med den tynneste først for å se hvordan det ble syns nå jeg da  Og mens han holdt på så måtte jeg jo bare se, men det eneste jeg tenkte var "å herregud, hva skal jeg gjøre med det her hvis det blir så grusomt som jeg tror?" Det så bare helt jævlig ut, ingen bokstaver var riktige ut ifra mitt bilde - og alt så bare helt feil ut. Så jeg begynte faktisk å tenke på hva jeg kunne ta over for å rette på det - og det eneste jeg kom fram til var at jeg kunne ta en diger firkant  Men jeg kunne liksom ikke be ham stoppe midt i heller da, så jeg valgte å se minst mulig og heller bare se når han var ferdig...

Når han var ferdig så fikk jeg retta på en del ting, men jeg var fortsatt veldig fortvila - det var tross alt på et veldig synlig sted... Men så satte han på en papirbit og da fikk jeg jo ikke sett mer. Så var det Lena sin tur - hun tok også alle navnene, men i runer. Det var jo litt spesielt sånn sett da - to søstre som samtidig tar 5 ildernavn på armen  Jeg syns hennes ble veldig fin da!

På vei hjem, så hadde jeg så utrolig mye fæle bilder i hodet - og de ble bare verre og verre. Til slutt så jeg for meg at bokstavene var opp ned, skeive og helt på trynet. Så jeg var veldig spent når jeg skulle ta av papirlappen - og tenkte at det kan da vel ikke være så jævlig som jeg hadde sett for meg i huet. Og - HELDIGVIS - det var ikke så ille, puh! Jeg ser masse småfeil og pirk, men det er vel bare fordi jeg har studert den så veldig. Uansett så er jeg utrolig glad for at jeg endelig har alle navnene på meg for evig og alltid

Jeg må vel også være en av de første i verden som har tattovert navnet på et kjæledyr som man ennå ikke har fått  Men når jeg først fikk alle 5 navna til minsteprisen på 700 så måtte jeg jo bare ta alle  Jeg hadde jo store planer om å ta alle mine tattoveringer hos han som har tatt de andre, for han er utrolig dyktig! Og jeg skulle vel aller helst ha tatt denne hos ham også. Men jeg ringte dit i forrige uke, for å høre om hvor kjapt jeg evt. kunne få time og hvor mye det evt. ville koste sånn ca. Og én ting var jo at han ikke hadde noe ledig før i slutten av august, og det var heeeeeelt umulig å si noe ca pris uten å se meg  For det kom jo helt an på størrelsen min osv... Utrolig teit da - for uansett hvor stor jeg hadde vært så skulle jeg jo ikke hatt større tattovering. Og jeg sa også at jeg skulle ha det på håndleddet - og HALLO - hvor stor forskjell er det på håndledd liksom??? Men jeg sa at jeg bare gjerne skulle visst om det kosta 1000 eller 3000 for 5 navn på håndleddet (og jeg syns det sier seg selv at det er ikke så store navn det er snakk om når jeg sier at jeg skal ha det på håndleddet) Men det var IHVERTFALL snakk om MINIMUM 3000 for 5 navn  Det hørtes ut som om jeg måtte regne med det dobbelte liksom! Og når jeg da fikk 5 navn for 700 i går, så måtte jeg jo bare slå til  

Ikke det at prisen har alt å si for meg da - det viktigste er jo at det blir bra. Men det er jo stor forskjell på 700 og 5000 liksom. Og jeg vet jo ikke om noen andre kunne gjort det så mye bedre heller. Jeg leste på nett i går at den minste størrelsen som var anbefalt på bokstaver var 1,25 cm. eller noe sånt. Og mine store bokstaver er jo 0,8 cm. ca.  

Jeg er ihvertfall veldig fornøyd uansett - for det er bare så godt å ha gjort det  Kanskje jeg skal slenge ut et bilde også når jeg først har skrivi så sinnsykt mye om det

Jo -  og forresten! Hvis det er noen som er innom og leser her; jeg starta på en hjemmeside forrige søndag, og er egentlig ganske stolt  Ettersom jeg ikke har veldig mye peiling på data og aldri har prøvd meg på en hjemmeside før - så syns jeg at jeg har fått til mye allerede  Det er kun om ildere da.... Men hvis noen har lyst til å ta en titt, og gjerne skrive noe i gjesteboka, så er adressen http://www.freewebs.com/mine-ildere/ 

Og alt er i startgropa fremdeles - har ikke sett så nøye igjennom noe av det, og det er nok mye som må rettes på. Men det er utrolig gøy å endelig være i gang ihvertfall

La meg introdusere........... *trommevirvel*

 FENRIS

Sovna i henda mine han:  

Dette fikk jeg akkurat fra oppdretteren - photosession:

I går var jeg da og hilste på valpene, og herre min så nydelige de var!  Og jeg var førstemann av oss som skal ha gutta, så da fikk jeg velge  Jeg holdt først han ene gutten, og han var helt nydelig med stooor bollemage  Han andre var mye mindre, men like søt da. Og jeg tenkte da at det er jo helt håpløst å velge... Men da han første litt senere sovna i henda mine så var jeg solgt, det måtte bli Fenris  Det er helt utrolig hvor mye han har lagt på seg da  Den 18. så var han minst, og den 21. var han størst. Gikk fra 110 eller 112 gram til 192 gram på 3 dager   Jeg gleder meg voldsomt til å få ham hjem ihvertfall, bare 3 uker igjen nå  

På onsdag så var det 1 år siden Ronja ble borte, så det var en litt trist dag. Men det var nesten enda verre dagen før, for da tenkte jeg tilbake på hvor grusom den kvelden og natten for 1 år siden var  Jeg hadde jo mer eller mindre bestemt meg søndag den 17. juni for at jeg måtte reise til dyrlegen dagen etterpå  Det er helt merkelig, for jeg husker henne så godt, men samtidig så virker det som en evighet siden jeg så henne. Men sånn føler jeg det allerede med Mattis også. Sånn har jeg hatt det med alle de 3 jeg har mistet...

På torsdag var jeg og henta urna til Mattis, og jeg trodde egentlig at det skulle gå greit. Men da jeg sto og ventet på at hun skulle hente den så kjente jeg at jeg ble blankere og blankere i øya, og klumpen i halsen bare vokste og vokste. Da hun kom med den, og jeg endelig kom meg ut døra så knakk jeg helt og bare grein på vei til bilen  Heldigvis at Lena kjørte, for jeg hadde ikke klart å kjøre i den tilstanden. Og i tillegg så klarte jeg å skalle noe så helt for jævlig når jeg skulle sette meg inn i bilen. Aner ikke hvordan jeg klarte det, men jeg var vel så opptatt av å holde ordentlig godt fast i urna eller noe sånt. Jeg fikk en stooor kul og blåmerke med en gang faktisk, og var egentlig sikker på at jeg hadde slått hull, men det hadde jeg heldigvis ikke... Det var ihvertfall utrolig godt å få urna hjem, samtidig som det var fryktelig vondt. Det er jo ikke det at jeg har trodd at han skulle komme tilbake selvfølgelig, men når man får urna så blir det liksom så - endelig  

Det var en fryktelig travel dag i går da. Sto opp klokka 9, og da jeg kom hjem igjen så hadde jeg halvannen time på meg før jeg skulle få besøk av ei venninne. Vi skulle vorse litt før vi skulle ut på byen. Og jeg vet ikke om det var det at jeg hadde opplevd så mye i løpet av dagen pluss spist lite som gjorde det, men jeg ble ihvertfall usannsynlig full. Jeg pleier jo aldri å bli sånn. Hadde det moro da (tror jeg ), helt til slutten - men det er en annen historie som jeg ikke skal ta her. Klarte å drite meg helt ut også da, så kanskje jeg egentlig ikke burde dra tilbake dit  Herregud, Tonje, man sier ikke noe sånt til folk. Har jo gjort det en gang tidligere også, og det funka like dårlig som denne gangen, haha  Jaja, jeg sa ihvertfall sorry og unnskyldte meg med at jeg var ekstremt full, men for en gangs skyld så var ikke han det, og husker det mest sannsynlig. Får se om han i det hele tatt hilser igjen. Huff og huff

Kjeder meg litt nå jeg... Tenk å sitte og klage over det når jeg faktisk har fri i morra  Skammer meg egentlig  Vet liksom ikke helt hva jeg har lyst til, også er jeg litt småkvalm - da hjelper det sikkert med litt vin  Føler egentlig litt for å skrive til/om Mattis - og Ronja og Birk, men det er så vondt å dra fram liksom  Der var det egentlig gjort, bare ved de ordene - for nå fosser tårene  Det ble et innendørs ildertreff i dag, og det var egentlig kjempekoselig. Men det var ei som var der som mistet en ilder noen få dager før jeg mistet Mattis. Vet ikke helt hva som skjedde, men hun gråt ihvertfall masse, og alle trøsta og klemte. Jeg satt der med en stor klump i halsen, og tenkte bare at "jeg håper ingen spør meg om Mattis" for da hadde jeg knekki også. Hyggelig treff liksom, to stykker som bare griner, hehe. Jeg gikk og tok meg en røyk i stedet ihvertfall, og det gikk bedre når jeg kom inn igjen.

Jeg er egentlig i et veldig rart humør om dagen - eller mange rare humør burde jeg vel heller si... Noen dager er helt greie og jeg har det ganske fint. Men andre dager er vonde, tunge og grusomme. Også får jeg dårlig samvittighet for at jeg har det sånn - for jeg har søren ikke mye å klage over egentlig. Men jeg er klar over det, og jeg er klar over alt det positive jeg har i livet osv. og da må det vel være lov å være nedfor innimellom også? Men selvom jeg nå sitter og griner, så tenker jeg jo på alt det fine jeg har. Og Tengel er frisk og rask, noe jeg setter stor pris på - og også merker veldig godt etter maaange år med bekymringer og eldre ildere. Jeg gleder meg også veldig mye til å få Fenris hjem, og neste helg skal jeg dra og se på valpene. Så midt oppi all grininga, så er det jo ting jeg gleder meg over - og gleder meg til også...

Jaja, jeg har vel bare en sånn "dum" periode nå hvor veldig mye føles så håpløst. Og det er klart at det har ekstremt mye med Mattis å gjøre, men også jobben og det ikke-eksisterende kjærlighetslivet spiller vel en god del inn...  

Skriver sikkert mer senere, men må poste før det plutselig blir borte - drittlei av at det skjer

Da har jeg snakka med eksen på msn og fortalt om Mattis  Han reagerte egentlig som forventet - med "huff da" - noe som jeg ikke helt klarer å skjønne... Men jeg husker når jeg fortalte ham om Birk - eller var det Ronja? Hans reaksjon på det var ihvertfall at det var bedre å ikke vite, og det tolker jeg dithen at han syns det er litt vondt, men klarer ikke helt å ta det til seg. Jeg har jo vært utrolig skuffa fordi han aldri har vært interessert i å treffe ilderne etter at han flytta ut. Men etter den forrige reaksjonen, så velger jeg faktisk å tro at det har vært litt sårt for ham - og kanskje det er litt sånn "ute av syne, ute av sinn"?

Jeg har jo sagt det til ham lenge, at han burde komme å besøke Mattis - men det har jo aldri blitt noe av. Og nå er det for sent  Men jeg tror han syntes det var veldig trist uansett - han bare klarer ikke helt å sette ord på det, og vil egentlig ikke tenke på det. Men det siste han sa var at han håpa det gikk bra med meg, og at jeg bare måtte ringe hvis jeg ville prate. Det var faktisk utrolig godt å høre  For - som jeg svarte - så var det jo liksom "vår familie"  

Jeg skulle mer enn gjerne ha sitti sammen med ham en hel dag og bare mimra over alle de gamle episodene med dyra. For selvom jeg kan prate med Lena om det (heldigvis!) så er det liksom litt ekstra spesielt med han som har bodd her sammen med dem i så mange år. Og han husker så mye ting som jeg har glemt også   Så jeg skulle så innmari gjerne ha sitti en hel kveld sammen med ham og snakka om "barna våre" - men det skjer nok dessverre aldri  Med mindre det kanskje ikke er så "vondt" for ham å besøke meg nå uten noen av de "gamle" ilderne her - hvis det er det som er grunnen da... Det vet jeg jo ikke - er vanskelig å snakke seriøst med ham egentlig. Men det er vel fordi det er så "enkelt" å fleipe bort alt som blir litt for seriøst tror jeg...

Jeg kan vel kanskje fortelle litt mer om treffet i dag da - sitter nemlig og venter på at Tengel skal stå opp... Han har bare såvidt vært oppe på do etter at jeg kom hjem, men han leika noe voldsomt i minst 1,5 time før jeg dro i dag så han er nok litt sliten. Jeg får ikke lagt meg før han har vært oppe igjen uansett, og har ikke stort annet å gjøre nå... Jeg "hilste" på halvbroren til Fenris på treffet i dag da, og han var bare sååå nydelig! Også sovna han på fanget mitt til og med  Han har samme far som Fenris og mødrene er egentlig veldig like utseendemessig ihvertfall. Jeg ga klar beskjed til oppdretteren om at hu måtte gjøre valpene kosete, hehe. Men jeg regner med at han småtten i dag bare var utslitt, for han hadde leika og herja leeenge! Og valper er jo stort sett ikke så veldig kosete - det har de jo ikke tid til. Men han var ihvertfall veldig vakker, og jeg gleder meg til å få en sånn spretten og leken dings hit  Hadde Tengel skjønt hva jeg snakka om så hadde nok han gleda seg veldig også, hehe. Jeg håper bare så inderlig at de går fint sammen fra første stund! Men stort sett så går det jo greit med en valp - og når man i tillegg har en Tengel hjemme som bare er snill og grei - så burde det jo gå bra

Men man vet jo aldri da, kanskje Tengel plutselig viser nye sider av seg selv... Men jeg tror egentlig ikke det, for han er stort sett blid og fornøyd - en likandes kar rett og slett  Jeg prøver å forberede meg litt mentalt på å få en ny valp i hus, men det er litt vanskelig... Den siste valpen min (før Tengel) var jo Mattis i 2002! Og Tengel dukka jo opp så innmari plutselig (heeeldigvis!), men han var jo så skrøpelig at jeg trodde ikke jeg skulle få beholde ham. Det tok noen uker før jeg begynte å kalle ham Tengel, fordi jeg var så redd for å miste ham. Prøvde så godt jeg kunne å ikke binde meg til ham liksom  Og på grunn av det så har jeg vel "glemt" litt hvordan det er å ha en valp i hus. Men jeg husker jo hvordan Tengel hadde sine halvannen times intervaller - sove 1,5 time - og være våken 1,5 time. Må nok forberede meg på at det ikke blir så mye middagslurer når den nye tassen kommer i hus  Også husker jeg at jeg var veldig frustrert fordi Tengel ikke ville ha noe annet enn oppbløtt fôr - og kjøtt da... Det er ihvertfall veldig spennende med en ny valp - det er jo en helt ny personlighet som man skal bli kjent med. Litt skummelt - men mest av alt så er det veldig spennende

Jeg bare håper så innmari at Tengel og Fenris går godt overens fra første stund! Det er egentlig ganske koselig å kunne skrive om "Tengel og Fenris" faktisk - selvom jeg aldri har møtt Fenris - så er han jo min

Nei, nå tror jeg at jeg må bråke litt så han småttisen her står opp - ellers får jo mor aldri lagt seg. Og mor er egentlig ganske sliten og trøtt...

Ble visst mye babling her i går, men det blir det jo gjerne hvis jeg først starter da  Blir ikke så mye i dag da, for jeg må legge meg om ikke så altfor lenge. Værmeldingen for i morgen ser jo litt bedre ut nå, så da blir det forhåpentligvis noe av ildertreffet  

Hehe, han har plutselig sletta seg fra myspace nå da, er ikke så farlig å si ifra liksom. Trodde jo først at han hadde sletta meg som venn - begynner jo å bli vant til det nå  Men han har faktisk sletta hele profilen sin. Jaja

Sitter og tekster med en veldig hyggelig fyr nå da. Vi er litt i samme båt - prøver å innstille oss på at vi skal være single resten av livet, men ingen av oss vil det liksom... Godt å vite at man ikke er alene om å ha akkurat de tankene ihvertfall  Litt kjipt at han bor så langt unna, for vi får ikke truffet hverandre så ofte. Han er ihvertfall "min type" utseendemessig; langt hår, tattiser og piercinger - yum   

Huff, det her har vært en skikkelig kjip uke... Kan ikke helt si hvorfor, men jeg har bare ikke hatt det noe særlig  Det har nok mye med jobben å gjøre tror jeg. Trives ikke så godt der lenger, og det er kjipt. Skal ikke påstå at jeg tidligere våkna om morgenen og gleda meg til å gå på jobb, men det er ikke ofte jeg har våkna og grua meg til å gå på jobb ihvertfall - noe jeg har gjort mye i det siste  Og det er utrolig kjipt, for man tilbringer tross alt ganske mye tid på jobb.

Ellers er det selvfølgelig den samme gamle remsa, at jeg savner noen liksom - men det skal jeg ikke si noe mer om i dag - ihvertfall ikke ennå

Ellers har jeg tenkt mye på Mattis (og selvfølgelig Ronja og Birk). Jeg håper de har det bra sammen på Regnbuebroen  Da jeg kom hjem i dag så fant jeg ut at jeg skulle titte på den kvitteringen jeg fikk angående kremasjonen for å se om det sto noe der om hvor lang tid det kunne ta. Jeg har egentlig ikke orka det før... Og da begynte jeg selvfølgelig å grine igjen  Men så snakka jeg litt med Mattis, og sa at jeg håpa at han hadde det bra sammen med Ronja og Birk osv. Også ba jeg ham gi meg et lite tegn på at han hadde det bra. Med alle de 3 som jeg har mistet så har jeg faktisk fått tegn da - uten at jeg har bedt om det også. Vet ikke om jeg har fortalt det her før, men jeg forteller det igjen jeg i såfall  På vei hjem etter at jeg hadde henta urna til Birk, så oppdaga jeg et stooooort skilt utenfor en butikk - hvor det sto BIRK. (Tror det var reklame for noe sportsutstyr eller noe sånt). Men jeg hadde aldri sett det diiiigre skiltet før faktisk, så det tok jeg som et tegn fra ham. Litt spesielt å se det på vei hjem med urna liksom  Da Ronja ble borte så var jeg innom bokhandleren på Tøyen etter noen dager, og der hadde de en eske med hundrevis av sånne borrelås-navn til å sette på bamser (sikkert ingen som vet hva jeg mener?). Og jeg gikk bare forbi esken og titta tilfeldig oppi der - og helt på toppen lå det et navn og "vinka" til meg. Nettopp - Ronja! Og det er jo ikke akkurat et så vanlig navn. Men jeg måtte selvfølgelig kjøpe den!  Med Mattis så var det jo det navnevalget som Lena kom med etter et par dager - men det tror jeg at jeg har fortalt før?

I sta så bestemte jeg meg ihvertfall helt plutselig for å tattovere navnene dems, så kanskje det også var et tegn fra Mattis  Jeg har såvidt tenkt på det for leeenge siden, men fant ut at det kunne jo bli veldig mange navn etterhvert. Men jeg skal jo ha "mange" flere tattoveringer, og jeg vet hvor jeg vil ha de - men ikke akkurat hva jeg vil ha. Bortsett fra den ene som jeg må få noen til å tegne for meg... Men jeg har tenkt masse på det i det siste, og jeg vil jo ha noe som betyr noe for meg liksom. Og hva er da vel bedre enn navnene på ilderne mine?!  Men ettersom det evt. kan bli maaange navn etter en del år til , så fant jeg ut at jeg skal bare begynne med Ronja, Birk og Mattis. Det var liksom den første generasjonen, og ettersom alle er borte nå så føles det enda mer spesielt. Så da har jeg nok bestemt meg for det - og skulle vel helst ha gjort det i går  Men jeg må finne ut hvilken skrift jeg skal ha da, og det er vanskelig, for det er jo så mange fine.

Jeg får stadig valpebilder av oppdretteren da, og de er jo så vanvittig søte  Gleder meg innmari til at Tengel kan få en kompis å sove og leke med igjen. Skulle så inderlig ønske at de ble venner fra første stund, og kanskje til og med kunne bo sammen fra første dag  Jeg aner jo ikke hvordan Tengel vil reagere med en liten valp da, men han har jo en utrolig fin personlighet. Snill som dagen er lang, og han er stort sett bare blid og fornøyd  Jeg prøver jo å leke med ham så mye jeg bare orker - blir mer sliten enn ham ihvertfall  Men selvom han noen ganger syns det er veldig moro, så er det jo ikke det samme som å leke ilderleker med en likesinned liksom  

Også må jeg bare si at jeg er så utrolig drittlei av å gi og gi, uten å få en dritt igjen. Jeg burde vel snart begynne å lære, men jeg er ikke så "tøff" at jeg klarer å bare drite i ting heller liksom. For jeg ønsker jo å støtte så godt jeg kan hvis noen har det kjipt, men det er ikke alltid like "moro" for å si det sånn  

På søndag skal egentlig NIF styret arrangere ildertreff i Frognerparken da, og jeg har gleda meg lenge. Men med det været som er spådd så må vi nok avlyse det. Typisk, nå har vi hatt så mange dager med strålende vær, men når det endelig er noe ute-greier som jeg gleder meg til - da er det spådd drittvær

 Tror jeg knekker her jeg  Leita etter en kassett i sta, og fant noe helt annet som jeg totalt hadde glemt  Sikkert ikke så mange som har hørt om Niterocket? En radiostasjon med myye blest for mange år siden! Jeg begynte å høre på det da jeg fremdeles bodde hjemme, så det begynner jo å bli en gooood del år siden. Og så ble det tatt av lufta, før det plutselig kom tilbake for en del år siden. Det var mens jeg hadde samboer, og vi satt og sendte drøssevis av meldinger - og alt ble jo lest opp av programlederen. Jeg har tatt opp mye av det på kassett, og fy faen så moro det var å høre på det igjen  For å si bittelittegranne mer så var det heavy rock og heavy metal som var tingen der, og sendte man inn et musikk-ønske, så fikk man det  Ble vel mye rare meldinger også, eksen og jeg satt her drita fulle og sendte "morsomme" sms'er  Hadde jo helt glemt den radiostasjonen der - savner det nå, for det var myyye moro gitt

Næmmen - det eksisterer jo fremdeles jo  Hihi, så tøft! Akkurat som "gamle dager" det lille jeg har hørt også  Masse bra musikk og Runes ekstremt bra kommentarer til alt. Helt knall! 101.1 folkens - det er det man må høre på hvis man skal høre på radio på kveldstid og nattid!

Faen ta den jævla bloggen her ass! Nå hadde jeg faktisk skrevet ganske mye - og plutselig så bare "oppdaterte" sida seg helt av seg selv  Ok, det var vel svaret på hvorfor jeg lager så mye avsnitt (lines) her. Selvom jeg egentlig hadde starta en ny konkurranse - om å gjøre og ha flest mulig lines på en dag. Noe som jeg vinner glatt - for det er jo nesten bare meg som blogger om dagen har jeg følelsen av... Men det er vel kanskje fordi de fleste andre har et liv  Skal ikke sitte her til i morra tidlig har jeg bestemt da - det får bare være. Men det er ikke så mye å finne på mens jeg sitter her og venter (venter venter) på svar... Haha, utrolig teit - det er den eneste jeg har hørt om som bruker den "parfymen" - også helt feil person da

Oj - ny line!  Hvor lenge kan man snakke om parfyme da? Altså ikke noe galt i det sånn i utgangspunktet, men jeg har ikke duftskjerm så det hjelper jo jævla lite egentlig. Og hvorfor svarte han ikke når jeg spurte om han hadde hørt om den neste mannen i mitt liv...? Tok han det ordrett og ville ikke høre om det - eller gidder han bare ikke å høre på meg  Jaja, samma kan det vel være tror jeg... If it's not meant to be - it's not meant to be. Og det er vel ingenting her i verden som er så lite "meant to be" som det her  Og det burde jeg bare være glad for - meeeen  Jaja, drit og dra. Noen som ikke er interessert i å høre om mennene i mitt liv () kan bare ryke og reise!

Jeg tror det bare er noe veldig rart meg meg - hm... har jeg sagt det her før tro  Men jeg står fortsatt fast ved det! Er det noen jeg liker som er helt uoppnåelige - ja, det vil jeg ha  Eller - jeg vil jo egentlig ikke det heller da når jeg tenker meg om  Hvor er det jeg vil? Hakke peiling jeg - som vanlig

Jada, joda - så det så  Fant ut at en "kul" ting å gjøre nå var å skrive smileys etter humøret mitt - så får vi se hva det ender opp med

Må starte med den her ihvertfall  Kanskje litt den også   -    

Næh, tru'kke jeg gidder det der gitt. Men jeg kan jo bable i stedet - ingen er bedre på babling enn meg!

Jeg har vært barnevakt i dag jeg da, og det var kos - ikke minst for Tengel   Lena skulle ut på middag med svigers, og det er jo så varmt i leiligheten hennes, så jeg sa at gutta kunne komme hit på feriecamp for noen timer. Og de har kosa seg alle 3 tror jeg!  Selvom Tengel fikk litt bank av broren sin så klarte jeg å holde meg unna til og med - for han må jo lære åssen det er å være ilder. Det eneste han lærte med Mattis var vel å ha noen å sove sammen med...

Også har jeg ombestemt meg i forhold til navn da - så den neste mannen i mitt liv heter Fenris!  Jeg har alltid digga det navnet, og har tenkt noen ganger tidligere at jeg skulle ha en ilder som het det. Men så fant jeg ut at jeg ikke ønska masse spørsmål angående Darkthrone osv. Så da slo jeg det fra meg... Og når jeg fikk høre at jeg nå måtte ha et navn på F så tenkte jeg "jammen" men så slo jeg det fra meg igjen, hehe. Konklusjonen min nå har ihvertfall blitt at det er ikke ofte jeg sier navnene til folk, og de som ser navnet skrevet burde ikke tenke på Gylve...

Jeg syns Fenris er et utrolig tøft navn på en ilder da, og det passer enda bedre sammen med Tengel enn det Felix gjør. Og i sta fikk jeg høre at Tengel er et norrønt navn - noe jeg ikke var klar over  Og det avgjorde vel egentlig alt! Så Fenris blir da min neste "mann"

Ellers snakker jeg jo nå med en person jeg ikke har snakka med på lenge - det var derfor jeg begynte med mine smileys  Og jeg får ikke helt bestemt meg om jeg er litt irritert, eller ikke i det hele tatt. Jeg skjønner greia og hvorfor osv. men... Kunne jo ha spurt litt mer da... Og nå snakker vi om ting akkurat som i "gamle dager" - som vi ikke burde snakka om såpass kjapt kanskje  Lenge siden sist vi snakka - i det hele tatt - og ihvertfall om sånt... Men det er jo bare tull og tøys og fanteri uansett  Jeg blir bare så forbanna på meg sjøl   

Men... Teit...

Æsj, nå sier jeg sikkert for mye igjen... Men det var ikke jeg som begynte denne gangen  Skjønner ikke hvorfor det er sånn - man kan ikke være så like, men samtidig på så to vidt forskjellige planeter  Er jo veldig koselig da, å kunne snakke sammen på samme måte som for mange år siden. Selvom vi har snakka litt de siste månedene, så har det ikke vært helt på samme nivå som før liksom. Men det kan vel forandre seg om en time eller i morra... Og det er jeg klar over - det er vel derfor jeg føler det litt sånn nå

Dust ass! Ikke han nå da - en annen. Moroklump  

Skal ikke si så mye nå egentlig. Men jeg har ihvertfall fått ut mye snørr og tårer nå - noe som var veldig "godt". Det var noen grusomme dager etter at Mattis ble borte, men så gikk det liksom veldig greit etter det. Og siden da så har jeg følt veldig at jeg må få ting litt mer ut, men så har jeg på en eller annen syk måte bare skyvi det vekk. Men det funker ikke i lengden - det vet jeg! Så nå har jeg fått skrivi massevis, og det var veldig godt. Var mye som måtte ut når jeg først begynte. Føler meg egentlig litt letta nå, for det var godt å få det ned på papiret...

Hadde egentlig tenkt å legge meg snart da, men tror jeg skal vente litt til på Tengel... Spørs vel om han står opp igjen snart da. Han har fått gode sovegener fra "mamma'n" sin tror jeg  Jeg sto opp kl. 13 i dag, og det var ikke tegn til liv i buret, så når klokka var 15 så la jeg meg ned på sofaen for å sove litt til. Etter en time så våkna jeg av at han gikk på do - også gikk han opp og la seg igjen  Så da sov jeg en time til  Og først når klokka var bortimot 21 så våkna han igjen - men da var det jaggu full fart også da  Lenge siden jeg har sett ham i sååå god form og sååå godt humør - og det varmer et bekymret morshjerte

Siden da så har han faktisk vært oppe 2-3 ganger også, så jeg burde vel ikke vente på at han står opp igjen tror jeg... Gleder meg til han får en ny kompis da, håper de blir bestevenner fra første stund. Det er kanskje litt for mye å håpe på, men Tengel er jo en veldig grei fyr - stort sett veldig glad og fornøyd

En av de to smågutta her skal bli lillebror da! Er de ikke søte???

Ja, i dag har jeg da vært på den konserten som jeg har gleda meg til siden jeg først hørte om det - dvs. leeeeenge siden! Og ja - konserten var skitbra, og jeg hadde det veldig gøy - til tross for at det var en varme jeg aldri har kjent maken til tror jeg. Det var rett og slett helt jævlig! De som jobba der gikk til og med rundt og delte ut vann pga. varmen, og det har jeg aldri opplevd før  Og jeg begriper ikke hvordan jeg klarte meg uten å svime av, for jeg har en stygg tendens til å svime av hvis det blir for varmt. Men det er jo bra at jeg ikke gjorde det da  Sto på andre rad under hele konserten og det var knall, og Sebastian tok alle på første rad i hånda og greier. Og når det nærma seg slutten, så var det en fyr foran meg som stakk, så jeg tok plassen hans helt foran. Og da spilte de vel et par låter - før de bare gikk av. Og var det snakk om å ta noen i hånda da? Neiiidaaa - for da sto jo jeg helt foran

Well, anywho... Etter konserten så fulgte jeg etter Hege, og jeg vet ikke helt hva og hvordan, men plutselig var vi backstage gitt   Og jeg må si at jeg har hatt myyyye øresus før etter konserter, men aldri så ille som i dag! Det var helt jævlig, jeg så bare at folk prata uten å ha noen sjans til å høre hva de sa. Og det var ikke akkurat bedre å komme hjem i stillheten for å si det sånn

Jaja, vi endte ihvertfall opp utafor "rommet" til Sebastian, og Hege fikk til og med snakka med ham! For da døra var åpen så fortalte hu at det var en stor fan gjennom 19 år som gjerne ville ha autografer (det var vel noe sånt du sa, Hege?) og svaret var at han måtte bare kle på seg. For min del så kunne han gjerne kledd av seg  men han kunne ihvertfall tatt av seg det håndkleet han hadde rundt huet  Det verste er jo at jeg sto stille og rolig i bakgrunnen og så på det her - og der og da, så trodde jeg jo faktisk at jeg skulle få muligheten til å hilse på ham! Men FAEN ass - jeg skulle ha gått inn der selv og sagt "hey, i'm gonna have my cd's signed now!" Men typiske Tonje, neida, vi venter til han kommer selv og sier at det er greit  Vi endte ihvertfall opp på rommet ved siden av hvor de andre gutta i bandet kom inn. Så jeg fikk meg ihvertfall én autograf i dag - hakke peiling på hva han het engang, men... Han var ihvertfall veldig hyggelig... Og plutselig så jeg bare ryggen på Sebastian ned trappa ved siden av rommet der vi satt! Fyyyy faaaaen!!!! Skulle jo bare ha stått ved den første døra hele tiden, men jeg trodde faktisk at jeg ville få sjansen til å møte ham da...

Jeg snakka med gitaristen og fortalte om spørsmålet mitt på nettpraten på Dagbladet, og han huska det  Også fortalte jeg hvor lenge jeg hadde vært fan osv. og han bare "ja, men du skulle sagt det til meg i sta, for nå har jo Sebastian dratt"  

Jeg er egentlig bare såååå deppa nå, samtidig som at jeg har tross alt vært veldig nære min store helt da. Har til og med sett ham backstage med en røyk og håndkle rundt huet  Men det er utrolig kjipt å ha vært sååå nære men allikevel sååå jævlig langt unna min store helt

Han skulle bare ha visst hvor sinnsykt mye det hadde betydd for meg - men uansett så hadde han driti totalt i det. I know - sånn er det vel bare når man er et rasshøl med altfor mye stjernenykker! Som jeg har sagt i bloggen min før, så har jeg jo trodd at han var en drittsekk - og det fikk jeg vel egentlig bare bekrefta i dag  

Men faen så kjipt altså! Jeg syns faktisk jeg hadde fortjent det - pga. at jeg har vært en såpass stor fan i såååå mange år (like mange år som Hege har levd, som hun sa!) og det hadde selvfølgelig ikke gjort savnet etter Mattis noe bedre osv. Men for å være jævlig ego nå så syns jeg selv at jeg hadde fortjent bare 2 min. med ham, for jeg har virkelig hatt det grusomt etter det med Mattis  Så takk til Sebastian for being such an asshole! Og tuuuusen takk til Hege - som virkelig prøvde i dag, for hun visste hvor mye det ville betydd for meg  

Jeg bør vel bare bli sittende her resten av natta tror jeg, får faen ikke sove med det bråket i øra. Fuckings øresus