Det her hører ikke hjemme etter det forrige innlegget mitt her, men jeg tror jeg er ute på en liten virkelighetsflukt nå - eller hva faen jeg skal kalle det. Jeg bare orker ikke å tenke så mye fordi det er så vondt - og jeg har jo ikke gjort annet enn å tenke og grini i dag

Jeg fikk ihvertfall plutselig en mail fra en fyr på myspace i sta, og.... ehhhmm... hjelp...?! Jeeez så pågående da  Ikke det at det nødvendigvis er negativt da, for det er faktisk en fyr som er "min type" - på en måte... Men selvfølgelig er han ikke norsk - for det er jo ingen norske metalgutter som er såpass pågående  Jaja, han bor nå ihvertfall i Norge da, men jeg må slutte å "rote" meg borti dissa utlendingene som ikke kan ordentlig norsk - og ihvertfall når de ikke kan engelsk engang   Uansett så driver han ihvertfall og maser om å treffes i morra for å ta en øl, eller drikke vin hos ham - for han har alltid vin hjemme  Haha, ikke det at dét var så rart da, for det har jo jeg også, men - HALLO! Han skreiv til og med tlf.nr. sitt i første mailen  Haha, får jo litt sånn "desperat-fyr-vibber" her da, men jeg skjønner jo det at han ikke kjenner noen folk i Oslo ennå...

Jeg føler jo veldig at jeg ikke vil, har lyst, kan (osv.) møte en fyr nå, men tenker litt sånn "what the hell"... Har jo titta på bildene hans, og må si at noen av de var ganske så yummy  

Nei, det blir jo ikke noe av da, men det var som sagt en liten virkelighetsflukt - eller et forsøk på ihvertfall, for jeg logga ut av hele myspace til slutt, det blei litt voldsomt liksom... Ihvertfall akkurat nå

Oj, der våkna endelig unga også så da får kanskje mor lagt seg etterhvert også - rimelig utslitt nå kjenner jeg... Skulle ønske at jeg kunne våkne i morgen og at alt bare var en vond drøm, men jeg vet at jeg kommer til å våkne med en sånn vond følelse uten å vite hvorfor. Noen som skjønner hva jeg mener? Sånn før man liksom kommer til seg selv, så har man bare den ekle/vonde følelsen av at noe er fullstendig galt uten at man egentlig kommer på hva det er....

Kom han fra Columbia og hadde bodd i Bergen? I så fall fikk jeg også mail, men jeg svarte ikke.. Hva skal jeg si, liksom? "Beklager, men jeg vil ikke bli kjent med deg av personlige grunner." Kan jo ikke det, stakkars.. Lot heller være å svare, jeg. Sikkert ikke så kos det heller, men..

Og forresten skal du få en KLEM!! Skjønner jævlig godt hvordan du har det nå - eller, jeg kan TENKE MEG hvordan du har det. Huffhuff

Hehe, stemmer det ja - virker rimelig desperat etter å bli kjent med noen

tilbake til deg