Nå er det vel på tide å skrive litt igjen, er jo leeenge siden sist  Hm... hvor lenge tro? Må nesten sjekke når, og hva jeg skrev om da... Oj, 18. november - det er jo en stund siden da. Også ser jeg nå at Anette har "etterlyst" meg på tag board'en - så koselig da  Den forrige bloggen min var jo ikke veldig interessant ser jeg - eh... når har bloggene mine noen gang vært det egentlig  

Men jeg får prøve å tenke litt etter hva som har skjedd siden sist da - og det er vel ikke stort tror jeg... Grunnen til at jeg ikke har skrivi på lenge er jo enkelt og greit fordi jeg stort sett har hatt besøk hele helgen, og det er liksom bare helger som jeg har lyst og "tid" til å skrive litt. Egentlig veldig deilig å ha en lørdag alene kjenner jeg, har blitt mye de siste helgene. Jeg ser at forrige gang jeg skrev så savna jeg en viss person, og det har vel (dessverre?) forandret seg litt. Og det er dritvanskelig! Jeg var vel litt "på gli" en periode, men nå har jeg bytta litt mening igjen. Noe av grunnen kan vel kanskje være at det har blitt litt vel mye i det siste, men jeg tenker jo som så at hvis det er den store kjærligheten så kan det vel ikke akkurat bli for mye heller!? Ihvertfall ikke når det kun er helger liksom   Jeg har ikke noe god forklaring selv på hvorfor jeg er så vinglete, men det er nok en del som spiller inn der. Altså jeg kunne ikke ha finni noen snillere og bedre for meg enn ham, men det holder jo liksom ikke. Legger plutselig merke til masse sånne småting, som f.eks. humor - når han ler så skjønner jeg liksom ikke helt hvorfor, og hvis jeg ler så ler ikke han  Også er det jo veldig vanskelig å forandre seg selv i forhold til hva man faller for og liker hos en gutt - som f.eks. langt hår og metal-stil! Det er dét jeg liker, og det er dét jeg "vil ha"! Og jeg må jo si at jeg liker at gutten er høyere enn meg også  Det er noe med det å føle seg kvinnelig og at man har en stor og sterk mann til å beskytte seg liksom... Og selvom han prøver å få lenger hår osv. (får jo dårlig samvittighet nesten ) så er det ikke stort man kan gjøre med høyden. Og det er greit at hvem som helst kan få langt hår og kle seg mer "metal", men det forandrer jo ikke personen, og det blir selvfølgelig helt feil å gjøre det av sånne grunner! Tror jeg blir litt skremt også av diverse ting som han sier - som at han har finni den han vil dele resten av livet med og sånt  

Kan jo samtidig nevne det at han var med på Rock In for 2 uker siden, og jeg tenkte da at det kom til å bli den store "testen" for min egen del - i forhold til om det kom til å bli kjipt å se på de snasne gutta der  Og det var faktisk noen meget bra der som jeg ikke har sett før, men det gikk liksom greit likevel... Til tross for et par andre flørter som var der + et stykk dørvakt  Ble vel egentlig ikke så mye klokere av den kvelden der og da, men akkurat nå så føler jeg ihvertfall at neste gang jeg skal dit så skal jeg alene. Æsj, det er så utrolig vanskelig, for jeg liker ham jo veldig godt og vil ikke for alt i verden miste vennskapet hans. Men det er veldig vanskelig når jeg føler det "presset" som jeg gjør liksom, for ikke å snakke om hvor snill han er. Forrige søndag kom han hit med roser og lagde skikkelig middag til meg, og det er jo veldig koselig å oppleve sånne ting da. Jeg prøver ihvertfall å være så ærlig som jeg kan med ham, men han sier jo at han kan vente til jeg blir "klar" liksom

Nei, nå har jeg skrivi mye om akkurat det der gitt, så da får vi gå over til noe annet! De to siste lørdagene har jeg hatt besøk av en venninne som ikke har det noe særlig om dagen. Mannen vil plutselig ut av forholdet, og oppfører seg som en DUST spør du meg  Syns så innmari synd på henne, for hun fortjener virkelig noe bedre! Men fy faen for en styrke hun har - beundringsverdig altså, virkelig! Til tross for at livet hennes plutselig er snudd på hodet og hun egentlig er i sjokktilstand, så har hun fortsatt humøret i behold. Jeg er bare såååå imponert over hvordan hun takler det, for jeg vet at jeg hadde gått så sinnsykt rett i kjelleren av bare halvparten!

Ellers er det jo myyyyye som skjer på jobb for tida da. Fra neste år skal vi jo være en helt ny organisasjon, og i den forbindelse så har vi styra masse med CV + prioriteringsliste over hvor vi vil være. Jeg får heldigvis drive med det samme (mer eller mindre) som i dag, men kommer på en helt ny gruppe med nesten bare nye mennesker. Denne uka var jeg på det første møte med ny gruppe og ny sjef, og den yngste var 51 år  Også er det bare 2 andre enn meg som jeg kjenner fra i dag som har havna på samme gruppe. Vi er dessverre "familie -og vennegruppa" for man kan jo ikke ha søsken og venner på samme gruppe  Ja, for det har jo vært et veeeeldig stoooort problem i alle år - NOT! Jeg syns det er en veldig urettferdig fordeling, for hele avdelingen burde ha vært delt i to - i stedet for at det nå sitter 15 stykker på den ene og 4 på den andre! Men utrolig nok så prøver jeg å være positiv til endringene, for jeg vet jo tross alt ikke hvordan det blir. Kanskje det blir helt ok?! Jeg skulle selvfølgelig aller helst vært på den andre gruppa hvor "alle" de andre er, men jeg er vel nesten den som er minst negativ av oss som har blitt utstøtt - hehe, vi føler det jo litt sånn da... Også syns jeg jo at det er veldig kjipt å være såååå mye yngre enn de andre "nye" liksom. For de kjenner meg jo ikke og vet ikke hva jeg kan, og da er jeg litt redd for at de skal tenke at "hu lille jenta der kan jo ikke ha lært stort - for JEG har vært i etaten i 20-30 år og må jo kunne masse mer". Hu yngste (på 51 altså ) har jo faktisk bare vært i etaten i 10 år, mens jeg har vært der i 12 år - så jeg er uansett ikke den ferskeste. Men jeg er redd for at de eldre bare tenker det uten videre fordi jeg er såpass ung. Eller kanskje jeg bare blir en sånn "maskot" som de skal passe på og ta vare på og sånt

Har vel egentlig ikke så mye mer å skrive om tror jeg... Bortsett fra barna mine da  Var hos dyrlegen med Mattis for 2 uker siden for å få ny hormonsprøyte + vaksine. Og siden da så har Tengel vært helt psycho etter å vaske og bite nakken hans... Selv når Mattis står og spiser så driver Tengel og plager ham  Men heldigvis så virker det ikke som det plager Mattis så innmari, for han fortsetter å spise han - med Tengel sittende i nakken, hehe. Innbilder meg jo at det har noe med hormonsprøyta å gjøre selvfølgelig ettersom det begynte når vi kom fra dyrlegen. Kanskje det er masse "kvinnelige" hormoner Mattis får, og at det er det Tengel digger?! Han kommer vel i brunst om ikke så altfor lenge, og kanskje det har såvidt begynt? I don't know... Han har ikke så mye baller ennå da stakar - én litt større og én litt mindre  De leker masse om dagen da og det er såååå koselig! Selv om jeg syns det går rimelig hardt for seg innimellom med mye gråt og klynking, så virker det som om de har det gøy likevel! Og Mattis har vært med på leken minst 2 ganger om dagen de siste dagene, og det syns jeg er så koselig. For jeg merker det så godt at han begynner å bli eldre - han ligger jo masse på fanget mitt for tida, og det ligner ikke ham altså!  Var jo en stund redd for at han var skikkelig dårlig, men når han er i fin form ellers og spiser, leker og herjer innimellom så er det vel bare at han har skjønt at det er litt kos å ligge hos mamma  

Fikk tatt et skikkelig morsomt bilde av de da:

Syns de var sååå søte, så jeg måtte bare lage et hjerte rundt de  Jeg har jo liksom alltid ønska meg en homsevenn, men så har jeg endt opp med homseilder i stedet

Jo, også styra jeg fælt her for å ta bilde til å lage julekort, for det har jeg ikke gjort på noen år. Tror jeg tok 40 bilder, og når jeg skulle plukke ut så endte jeg opp med det tredje eller fjerde jeg tok - typisk! Her er ihvertfall et av de mer vellykka: