Etter alt som har skjedd så kan det nok hende at det blir mye blogging fra meg i helgene igjen... Akkurat nå føler jeg for å skrive fordi - tja, si det... "Kjeder" meg på en måte - men det er ikke det at jeg kjeder meg heller... Er vel mer det at jeg vil få ting ut, uten at jeg kan gjøre det her

Tror ikke ting går ordentlig opp for meg før det har gått noen dager... I dag har jeg grini litt og tenkt utrolig mye. Skal, skal ikke osv... Kjempevanskelig  Har veldig "lyst", men føler ikke at jeg kan...

Tross alt så går det jo egentlig greit, men som sagt så tror jeg at jeg kommer til å merke det  mer etterhvert, og det er mulig at jeg får meg et ordentlig "slag i trynet" da....

Sitter og ser på Manson dvd nå, og prøver å få tankene litt vekk. Og det funker jo til en viss grad da... Jeg klarer ihvertfall å glede meg veldig til konserten! Nå er det jo egentlig søndag - which means at det bare er to dager igjen  Noen som så på The Graham Norton Show i dag kanskje?  Hadde jo sett noe av det på youtube, men ikke alt. Og jeg kan jo ikke si noe annet enn YUM - me want  Jeg kan gjerne være en del av hans regler for hva som ikke er utroskap jeg altså

I går (eller i går natt egentlig) så fant jeg et koselige brev som jeg helt hadde glemt da. Holdt på å le meg skakk altså  Det var noe som var veldig hyggelig å lese igjen. Fant også en tekst som jeg fikk for ikke så lenge siden... Og jeg har jo fryktelig dårlig selvtillitt og føler meg bare fæl og stygg og feit osv. Men når man finner sånne ting (pluss det siste døgnet...) så er jeg kanskje ikke helt umulig å like likevel?

Jaja, uansett hvor positivt det er osv. så hjelper det ikke nødvendigvis på hvordan jeg ser for meg framtiden... Men det er dessverre noe fullstendig galt med meg - det er vel én konklusjon jeg har kommet fram til  Tror ikke jeg kan elske noen jeg.... Vet ikke hvorfor jeg er sånn eller hva som er galt, men det er nå ihvertfall sånn som jeg føler det. Altså - HALLO - jeg er 31 år, og kan vel ikke si at jeg har elsket noen - sånn inderlig liksom... Har vært forelska massevis av ganger, men jeg kan vel ikke si at jeg noen gang har hatt ordentlig kjærlighetssorg. Og jeg håper virkelig at folk som eventuelt leser det her ikke tror at jeg er "full of myself" eller hva man nå skal kalle det på norsk. For det er vel så langt fra sannheten som man kan komme. Det er ikke uten grunn at jeg er ekstremt sjenert, og rødmer bare folk ser på meg omtrent  

Konklusjon: Jeg er ikke en fin person - eller jeg er ikke den personen jeg skulle ønske at jeg var - eller noe sånt...