Det her hører ikke hjemme etter det forrige innlegget mitt her, men jeg tror jeg er ute på en liten virkelighetsflukt nå - eller hva faen jeg skal kalle det. Jeg bare orker ikke å tenke så mye fordi det er så vondt - og jeg har jo ikke gjort annet enn å tenke og grini i dag

Jeg fikk ihvertfall plutselig en mail fra en fyr på myspace i sta, og.... ehhhmm... hjelp...?! Jeeez så pågående da  Ikke det at det nødvendigvis er negativt da, for det er faktisk en fyr som er "min type" - på en måte... Men selvfølgelig er han ikke norsk - for det er jo ingen norske metalgutter som er såpass pågående  Jaja, han bor nå ihvertfall i Norge da, men jeg må slutte å "rote" meg borti dissa utlendingene som ikke kan ordentlig norsk - og ihvertfall når de ikke kan engelsk engang   Uansett så driver han ihvertfall og maser om å treffes i morra for å ta en øl, eller drikke vin hos ham - for han har alltid vin hjemme  Haha, ikke det at dét var så rart da, for det har jo jeg også, men - HALLO! Han skreiv til og med tlf.nr. sitt i første mailen  Haha, får jo litt sånn "desperat-fyr-vibber" her da, men jeg skjønner jo det at han ikke kjenner noen folk i Oslo ennå...

Jeg føler jo veldig at jeg ikke vil, har lyst, kan (osv.) møte en fyr nå, men tenker litt sånn "what the hell"... Har jo titta på bildene hans, og må si at noen av de var ganske så yummy  

Nei, det blir jo ikke noe av da, men det var som sagt en liten virkelighetsflukt - eller et forsøk på ihvertfall, for jeg logga ut av hele myspace til slutt, det blei litt voldsomt liksom... Ihvertfall akkurat nå

Oj, der våkna endelig unga også så da får kanskje mor lagt seg etterhvert også - rimelig utslitt nå kjenner jeg... Skulle ønske at jeg kunne våkne i morgen og at alt bare var en vond drøm, men jeg vet at jeg kommer til å våkne med en sånn vond følelse uten å vite hvorfor. Noen som skjønner hva jeg mener? Sånn før man liksom kommer til seg selv, så har man bare den ekle/vonde følelsen av at noe er fullstendig galt uten at man egentlig kommer på hva det er....

Det her er så jævlig at jeg har ikke ord engang  Vet ikke hvor mange timer jeg har grini i dag, men jeg er ihvertfall helt sår i øya og har vondt i huet  Skulle mer enn gjerne ønske at ting var annerledes, men dessverre så er det jo ikke det. Men uansett hvor grusomt jeg har det, så er det ikke meg det er synd på nå. Jeg føler meg så "slem" - uten at jeg kan noe for det, og uten at det er min vilje. Følelser kan man bare ikke styre

Har følt masse forskjellig nå, men det har vel egentlig ikke gått helt opp for meg ennå tror jeg. Har følt behov for å snakke med noen eller være sammen med noen, men samtidig hatt lyst til å være alene. Har hatt lyst til å skrive blog, uten at jeg kan/vil skrive så mye her. Tenkte å skrive i den gode gamle dagboka mi, men orka ikke det heller. Det er i det hele tatt masse triste tanker - og ikke minst på grunn av den andre personen. Jeg skulle så gjerne ha gjort ALT i hele verden for at vedkommende skulle ha det bra - men jeg kan ikke gjøre akkurat det riktige

Har vel egentlig ikke så mye mer å si i dag, men jeg har det veldig, veldig vondt nå - måtte bare få ut litt ihvertfall