Jeg regner med at de aller fleste har fått med seg den grusomme brannen i Oslo i natt?! Jeg visste faktisk ikke noe om det før nyhetene tilfeldigvis sto på her kl. 18. Da så jeg at 6 personer var døde etter en forferdelig brann, og trodde faktisk at det måtte være i utlandet. Men jeg skjønte at det måtte være i Norge når jeg så politi osv. så jeg skrudde på pc'en for å se hvor dette var. Hadde en stygg mistanke om at det måtte være på Tøyen, og der hadde jeg rett dessverre  Det er jo bare helt uvirkelig syns jeg - 6 personer døde i en brann "rett borti gata"  Det som gjør det "enda verre" er jo at den mest sannsynlig er påsatt... Tidligere i uka, så var det noe lignende enda nærmere - men det gikk heldigvis veldig bra. Mest sannsynlig var den også påsatt http://ostkantavisa.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081209/NYHETER/282728643 

Jeg har jo fra før av en helt sprø noja for brann, og det blir ikke bedre av at sånne ting skjer i nabolaget... Aner ikke hvorfor jeg er så redd for brann, men jeg har alltid vært det - og ja, selvfølgelig er vel alle redd for brann, men jeg sliter hvis jeg er "langt" hjemmefra liksom. Har merka det veldig godt den siste uka på jobb også. Når jeg jobba på Tøyen så hadde jeg jo "full kontroll" og så blokka mi fra kontoret faktisk. Og hvis det kom brannbiler så kunne jeg fort finne ut hvor de kjørte. Men på Grønland så vet jeg jo ikke hvor brannbilene kjører  

Jeg føler liksom at jeg ikke har så lyst til å legge meg... Nå har jo vi felles brannvarslingsanlegg i blokka her, og det er jo veldig positivt - og ettersom jeg bor i første etasje så er det jo også litt enklere liksom. Det jeg tenker mest på er jo dyra da... Selvom jeg alltid har hatt en sprø noja for brann, så ble det enda verre når jeg fikk ildere. Da var det ikke bare meg og tinga mine liksom - men da hadde jeg flere liv her. Én ting er jo selvfølgelig hvis jeg er hjemme selv, men hva hvis noe skulle skje når jeg ikke er her... Bare jeg tenker på den følelsen jeg hadde i sommer når det brant i naboblokka får meg til å bli dårlig altså! Men jeg har kjøpt klistremerke fra Dyrebeskyttelsen som jeg har satt på døra mi - det er et sånt "obs-merke" hvor du kan skrive hva slags dyr du har og hvor mange - til informasjon for politi, brannvesen osv. Anbefaler alle som har dyr å anskaffe seg et slikt klistremerke - eller evt. lage det selv!

Huff, må prøve å tenke på noe annet nå... Kan jo si noe positivt da - og det er at jeg føler meg bedre, og har sovet utrolig godt - og lenge - i natt! Jeg har faktisk våkna flere ganger i natt, og det eneste jeg har tenkt har vært "åhhh, jeg får puste, og det piper ikke i meg - sove meeeer"  Jeg har vel sovi rundt 10-11 timer i natt tror jeg, så jeg hadde nok en del å ta igjen  Har jo sovi lite og dårlig den siste uka... Jeg begynte jo faktisk å føle meg bedre i går etter at jeg tok Bergensk brystbalsam (eller hva det heter), men det kan vel kanskje være tilfeldig... Selvom jeg er snørrete og hoster gørr () så er det ikke så ille som det var - og det er utrolig digg!!! Var redd for at jeg skulle være skikkelig dårlig hele ferien min, men nå ser det jo ganske bra ut da  Nei, jeg får poste dette før det blir borte - for det er jeg drittlei av  Mulig det kommer litt mer senere i dag/natt...

Sånn, da kommer det litt mer... Og litt mer "sutrete" enn i sta... Jeg sitter og tenker på det å gå og legge meg, men jeg klarer ikke å tenke tanken liksom. Og jeg veit at det er helt sykt, teit osv. Skulle det være en pyroman løs i Oslo, så tror jeg ikke at vedkommende gjør noe sånt to netter på rad - men det er bare så vondt å tenke på... Og dessverre så føler jeg meg så altfor jævli ensom oppi det her  Jeg har liksom ingen å snakke med som bryr seg  Jeg har selvfølgelig mamma og pappa, men de sover jo nå. Også har jeg heldigvis Lena som er like psycho som meg i forhold til brann (no offence, Lena), men det er litt begrensa hvor mye man kan snakke om det liksom... Ellers har jeg liksom inntrykk av at ingen bryr seg om meg  Derfor så var det veldig koselig med sms'en fra deg, Hege  

Jeg veit ikke jeg altså... Jeg føler vel bare at jeg har noen personer i livet mitt som egentlig bare gjør at jeg blir deprimert og lei meg. Selv om man burde ha lært etter en del år, så er det faktisk utrolig kjipt å få en "intetsigende" sms fra en person som vet jævlig godt at jeg har begynt å jobbe på et nytt sted denne uka, og som i tillegg vet at jeg ikke har hatt det så bra i lang tid...

Akkurat nå skulle jeg bare ønske at det var noen som brydde seg om meg, om det var venn, kjæreste eller whatever føles ikke så viktig nå. Bare det at det var noen som var glad i meg liksom - sånn utenom mamma, pappa og Lena. Og for all del, jeg vet at jeg er utrolig heldig som har de personene i livet mitt - ellers hadde jeg ikke klart å eksistere engang...

Det er greit at jeg ikke er en veldig sosial person (av mange grunner), men jeg skulle liksom ønske at jeg hadde flere personer i livet mitt enn det jeg faktisk har... Bare noen å snakke med når ting er vondt - og som faktisk klarer å lytte i stedet for å bare snakke om seg selv. Jeg syns det er veldig ålreit hvis jeg kan "hjelpe" folk på en eller annen måte, men jeg er faktisk drittlei av å være "liksompsykolog" for visse personer som aldri kan gi noe tilbake