Ja, da var jeg her igjen gitt  Har vel ikke skjedd stort siden sist akkurat, men det er bare digg. Slitsomt å gjøre noe som helst på hverdager syns jeg - det beste da er å komme fra jobb, spise middag, sove 1 times tid og glane på tv resten av kvelden. Kjedelig liv vil vel mange si, men perfect for me

Hadde egentlig tenkt å få tatt masse bilder i dag, for jeg har så mye nye "props" - ehh.... heter det det tro? Jaja, jeg har ihvertfall et par parykker og litt forskjellig stæsj som det er moro å ta bilde med - jeg syns jo sånt er kjempegøy  Sikkert fryktelig barnslig også, men det driter jeg i  Men jeg tror jeg skal utsette det til i morra, for jeg er innmari slækk i dag... Sto opp sånn ca. 16-16.30 i dag  Men sovna vel ikke før bortimot 8.30 i dag tidlig heller da, så jeg hadde gyldig grunn  Hadde besøk av Kenneth igjen i går - som drakk alkohol  Han pleier nemlig ikke å drikke pga. migrene, men jeg klarte å lure ham til det  Også våkna vi med huepine begge to  Men han fikk ihvertfall ikke migrene - om ikke annet... Hadde det koselig i går da, skravla, spilte brettspill og sang litt karaoke. Også sleit han ut Tengel - som vanlig. De gangen Kenneth har vært her og lekt med ham så sover han som en baby hele natta - ja, Tengel altså  

Noe veldig trist er at jeg hadde fått noen meldinger da jeg sto opp i dag, fra en veldig god venninne som hadde problemer i ekteskapet. Syns så innmari synd på henne altså  Hun ringte etter at jeg svarte på meldinga og da hadde jeg jo for det første akkurat våkna, for det andre hadde jeg skikkelig huepine + at jeg var jo nesten brisen fremdeles  Men det var ikke noe problem bortsett fra at jeg følte at jeg ikke fikk trøstet nok liksom  Det er jo uansett innmari vanskelig å vite hva man skal si, for jeg har liksom ikke den type erfaring selv... Men det er uansett veldig godt å ha noen å snakke med hvis det er noe sånt, og å ha noen som lytter - det syns ihvertfall jeg. Tenker fælt på henne nå, og krysser fingra for at alt ordner seg

Jeg har jo vært utrolig "heldig" i mine forhold - hvor de fleste ikke har vart så lenge. Det eneste ordentlig seriøse forholdet mitt tok jo ganske greit slutt - det var jo helt jævlig selvfølgelig, men ikke fordi jeg fortsatt hadde følelser for ham. Tør ikke å tenke på hvor grusomt det må være når et forhold på mange mange år tar slutt, og man fremdeles har følelser for vedkommende

Det er vel kanskje like greit å forbli singel tror jeg - så slipper man ihvertfall sånn dritt