Ja, da var jeg her igjen etter å ha vært tøff og gått ut på byen alene. Vet ikke helt hva jeg egentlig skal skrive nå, for jeg har så mye blandede følelser... Jeg syns faktisk at jeg er verdens tøffeste som tør å gå ut alene på den måten - men samtidig så er jeg verdens mest patetiske som faktisk gjør det... Og det føles ikke noe bedre av å se par kline og kose liksom - greit det ser man på alle utesteder, men jeg legger nok ekstra merke til det på Bartini. Spesielt når jeg er alene....

Det er liksom noe av det verste i dag - mange som har sett at jeg har stått der helt alene - men ingen som gidder og snakke med meg  Jeg har jo alltid hatt det okay på Bartini - selvom jeg har vært der alene - men i dag følte jeg meg bare som.... Har ikke  noe godt ord for det engang - men stygg, patetisk, ekkel, uinteressant, kvalm - osv...  Merkelig nok så har jeg ikke begynt å grine ennå, men jeg føler at jeg bare MÅ få ting ut.

Samtidig så har jeg liksom "dårlig samvittighet" for å ha det så kjipt i forhold til sånne små pisseting når jeg vet at alt kunne vært så mye verre. Mye verre er jo bare teit å si - for det dekker ikke 1 % engang liksom. Tenker jo på hva Anette går igjennom nå, og selvfølgelig er jo mine problemer bare en liten fluelort i forhold... Så derfor føler jeg meg dårlig av å føle meg så dårlig...

Nekter ihvertfall å legge meg før alle tårene kommer ut - for de ligger der, og det er mange av dem også kjenner jeg.

Jeg aner ikke hvorfor jeg skriver her igjen, for jeg var liksom ferdig i sta - men jeg var ikke helt ferdig likevel tror jeg... Tårene ligger fortsatt på lur, men de ligger faen meg så godt gjemt også. Skjønner ikke hvorfor - eller jo, jeg skjønner hvorfor... Akkurat nå så ønsker jeg å bare får det ut, for det er tross alt mye bedre enn det andre som ligger på lur