Kjeder meg litt nå jeg... Tenk å sitte og klage over det når jeg faktisk har fri i morra  Skammer meg egentlig  Vet liksom ikke helt hva jeg har lyst til, også er jeg litt småkvalm - da hjelper det sikkert med litt vin  Føler egentlig litt for å skrive til/om Mattis - og Ronja og Birk, men det er så vondt å dra fram liksom  Der var det egentlig gjort, bare ved de ordene - for nå fosser tårene  Det ble et innendørs ildertreff i dag, og det var egentlig kjempekoselig. Men det var ei som var der som mistet en ilder noen få dager før jeg mistet Mattis. Vet ikke helt hva som skjedde, men hun gråt ihvertfall masse, og alle trøsta og klemte. Jeg satt der med en stor klump i halsen, og tenkte bare at "jeg håper ingen spør meg om Mattis" for da hadde jeg knekki også. Hyggelig treff liksom, to stykker som bare griner, hehe. Jeg gikk og tok meg en røyk i stedet ihvertfall, og det gikk bedre når jeg kom inn igjen.

Jeg er egentlig i et veldig rart humør om dagen - eller mange rare humør burde jeg vel heller si... Noen dager er helt greie og jeg har det ganske fint. Men andre dager er vonde, tunge og grusomme. Også får jeg dårlig samvittighet for at jeg har det sånn - for jeg har søren ikke mye å klage over egentlig. Men jeg er klar over det, og jeg er klar over alt det positive jeg har i livet osv. og da må det vel være lov å være nedfor innimellom også? Men selvom jeg nå sitter og griner, så tenker jeg jo på alt det fine jeg har. Og Tengel er frisk og rask, noe jeg setter stor pris på - og også merker veldig godt etter maaange år med bekymringer og eldre ildere. Jeg gleder meg også veldig mye til å få Fenris hjem, og neste helg skal jeg dra og se på valpene. Så midt oppi all grininga, så er det jo ting jeg gleder meg over - og gleder meg til også...

Jaja, jeg har vel bare en sånn "dum" periode nå hvor veldig mye føles så håpløst. Og det er klart at det har ekstremt mye med Mattis å gjøre, men også jobben og det ikke-eksisterende kjærlighetslivet spiller vel en god del inn...  

Skriver sikkert mer senere, men må poste før det plutselig blir borte - drittlei av at det skjer

Da har jeg snakka med eksen på msn og fortalt om Mattis  Han reagerte egentlig som forventet - med "huff da" - noe som jeg ikke helt klarer å skjønne... Men jeg husker når jeg fortalte ham om Birk - eller var det Ronja? Hans reaksjon på det var ihvertfall at det var bedre å ikke vite, og det tolker jeg dithen at han syns det er litt vondt, men klarer ikke helt å ta det til seg. Jeg har jo vært utrolig skuffa fordi han aldri har vært interessert i å treffe ilderne etter at han flytta ut. Men etter den forrige reaksjonen, så velger jeg faktisk å tro at det har vært litt sårt for ham - og kanskje det er litt sånn "ute av syne, ute av sinn"?

Jeg har jo sagt det til ham lenge, at han burde komme å besøke Mattis - men det har jo aldri blitt noe av. Og nå er det for sent  Men jeg tror han syntes det var veldig trist uansett - han bare klarer ikke helt å sette ord på det, og vil egentlig ikke tenke på det. Men det siste han sa var at han håpa det gikk bra med meg, og at jeg bare måtte ringe hvis jeg ville prate. Det var faktisk utrolig godt å høre  For - som jeg svarte - så var det jo liksom "vår familie"  

Jeg skulle mer enn gjerne ha sitti sammen med ham en hel dag og bare mimra over alle de gamle episodene med dyra. For selvom jeg kan prate med Lena om det (heldigvis!) så er det liksom litt ekstra spesielt med han som har bodd her sammen med dem i så mange år. Og han husker så mye ting som jeg har glemt også   Så jeg skulle så innmari gjerne ha sitti en hel kveld sammen med ham og snakka om "barna våre" - men det skjer nok dessverre aldri  Med mindre det kanskje ikke er så "vondt" for ham å besøke meg nå uten noen av de "gamle" ilderne her - hvis det er det som er grunnen da... Det vet jeg jo ikke - er vanskelig å snakke seriøst med ham egentlig. Men det er vel fordi det er så "enkelt" å fleipe bort alt som blir litt for seriøst tror jeg...

Jeg kan vel kanskje fortelle litt mer om treffet i dag da - sitter nemlig og venter på at Tengel skal stå opp... Han har bare såvidt vært oppe på do etter at jeg kom hjem, men han leika noe voldsomt i minst 1,5 time før jeg dro i dag så han er nok litt sliten. Jeg får ikke lagt meg før han har vært oppe igjen uansett, og har ikke stort annet å gjøre nå... Jeg "hilste" på halvbroren til Fenris på treffet i dag da, og han var bare sååå nydelig! Også sovna han på fanget mitt til og med  Han har samme far som Fenris og mødrene er egentlig veldig like utseendemessig ihvertfall. Jeg ga klar beskjed til oppdretteren om at hu måtte gjøre valpene kosete, hehe. Men jeg regner med at han småtten i dag bare var utslitt, for han hadde leika og herja leeenge! Og valper er jo stort sett ikke så veldig kosete - det har de jo ikke tid til. Men han var ihvertfall veldig vakker, og jeg gleder meg til å få en sånn spretten og leken dings hit  Hadde Tengel skjønt hva jeg snakka om så hadde nok han gleda seg veldig også, hehe. Jeg håper bare så inderlig at de går fint sammen fra første stund! Men stort sett så går det jo greit med en valp - og når man i tillegg har en Tengel hjemme som bare er snill og grei - så burde det jo gå bra

Men man vet jo aldri da, kanskje Tengel plutselig viser nye sider av seg selv... Men jeg tror egentlig ikke det, for han er stort sett blid og fornøyd - en likandes kar rett og slett  Jeg prøver å forberede meg litt mentalt på å få en ny valp i hus, men det er litt vanskelig... Den siste valpen min (før Tengel) var jo Mattis i 2002! Og Tengel dukka jo opp så innmari plutselig (heeeldigvis!), men han var jo så skrøpelig at jeg trodde ikke jeg skulle få beholde ham. Det tok noen uker før jeg begynte å kalle ham Tengel, fordi jeg var så redd for å miste ham. Prøvde så godt jeg kunne å ikke binde meg til ham liksom  Og på grunn av det så har jeg vel "glemt" litt hvordan det er å ha en valp i hus. Men jeg husker jo hvordan Tengel hadde sine halvannen times intervaller - sove 1,5 time - og være våken 1,5 time. Må nok forberede meg på at det ikke blir så mye middagslurer når den nye tassen kommer i hus  Også husker jeg at jeg var veldig frustrert fordi Tengel ikke ville ha noe annet enn oppbløtt fôr - og kjøtt da... Det er ihvertfall veldig spennende med en ny valp - det er jo en helt ny personlighet som man skal bli kjent med. Litt skummelt - men mest av alt så er det veldig spennende

Jeg bare håper så innmari at Tengel og Fenris går godt overens fra første stund! Det er egentlig ganske koselig å kunne skrive om "Tengel og Fenris" faktisk - selvom jeg aldri har møtt Fenris - så er han jo min

Nei, nå tror jeg at jeg må bråke litt så han småttisen her står opp - ellers får jo mor aldri lagt seg. Og mor er egentlig ganske sliten og trøtt...