I dag har det vært NIF-treff med ekstreeemt mye folk  Har vel aldri vært så mange på et NIF-treff noengang, så vi kan jo ikke gjøre sååå mye feil akkurat

Også har jeg feira Tengel både i går (etter kl. 24) og i dag tidlig + når jeg kom hjem fra treffet. For Tengel er nemlig 2 år i dag (eller i går egentlig, 3. mai). I natt så feira vi med eggeplomme, og i dag tidlig ble det synging: "hurra for deg" - men da bare vrei han seg og hadde egentlig ikke lyst til å høre på  Pluss en godis når jeg skulle dra selvfølgelig. Da jeg kom hjem så hadde jeg med bursdagspresang (den rosa elefanten som sikkert noen har sett på FB), og den falt ikke så veldig i smak hos bursdagsbarnet - som forventet  Så da sang jeg "happy birthday" for ham i stedet, men det falt enda mindre i smak  Er ikke så lett med disse unga gitt - plastposer og esker er jo stort sett mye morsommere enn innholdet...

Egentlig så hadde jeg en litt sånn "rar" følelse i sta, vanskelig å forklare... Men jeg er jo egentlig vant til å være mye deppa, men etter at jeg starta på Zoloft så har jo ikke grini så mye - noe som selvfølgelig er kjempeflott! Jeg har absolutt ikke mista følelser sånn som mange gjør, men føler meg vel litt mer normal (hva nå enn det er). Men når man er vant til å være langt nede innimellom, så er det plutselig litt rart å ikke være helt "der" lenger... Jeg satt ihvertfall og skulle svare på en mail fra en venninne i sta, og da jeg leste det hun hadde skrevet til meg - så åpna kranene seg gitt! Men like etterpå våkna babysene, og det er vanskelig å grine med lekne ildere altså

Spesielt vanskelig er det når et stk. Fenris havner i fanget og storkoser seg med å bli klødd - før han plutselig finner ut at han skal leke litt mer. Herregud så glad jeg er i unga mine

Latterlig altså! Jeg lagde jo en profil på Gaysir for en del måneder siden (før noen visste noe - bortsett fra Lena kanskje?) og jeg starta selvfølgelig uten bilde og noe særlig informasjon. Men nå har jeg hatt bilde en stund og med litt informasjon. Logga inn i sta, og da kom det to meldinger på rappen gitt - fra gutter selvfølgelig! Da måtte jeg bare ta en "opptelling" av de utrooolig få henvendelsene jeg har fått der, og det var da 9 mannfolk, 3 jenter og 1 par  Skjønner bare ikke helt det opplegget der jeg altså - hvorfor er hetro gutter der? Og hvorfor gidder de å skrive til en jente som IKKE er ute etter sex-treff??? Men jeg er vel kanskje mer "attraktiv" for gutter enn det jeg er for jenter da - vet ikke helt hvordan jeg skal ta det egentlig. For jeg vet jo at alle gutter (ihvertfall 99,9 %) bare er ute etter sex

Jeg tror at grunnen til at jeg begynte å grine når jeg leste den mailen i sta, var fordi jeg er egentlig ikke så vant til å høre sånt - og jeg tror ikke noe på det selv. Og det er jo det verste - for jeg burde faktisk tro på at jeg fortjener å finne noen som er snill og grei osv. Jeg er ikke en grusom person liksom - tror jeg ihvertfall... Men jeg tenker litt sånn at kanskje min mening med å være her er å - ja, bare være her, og være glad i dyr og familien + noen få andre... Og for all del - det er jo ikke noe som er bedre enn å ha verdens beste familie, herlige ildere, og et par gode venner. Men det er noe som mangler likevel - og det er ekkelt å sitte med den følelsen at jeg kanskje ikke fortjener det...  Jeg føler vel at jeg er den eneste single personen på hele jord (selvom jeg vet at det ikke er sant). Men bare et lite eksempel liksom - det var ca. 35 personer på treffet i dag, og hvor mange av de er faktisk single? (Og det var ikke mange av de som var der som hadde med kjæresten heller altså). Jeg kommer på 2-3 stk. Også meg da

Det er så mye jeg savner liksom... Jeg koser meg stort sett veldig alene, og hvis jeg har overnattingsgjester så gleder jeg meg veldig til de skal gå - så jeg kan være alene igjen. Men jeg savner så veldig det å ha en person som man kan være seg selv sammen med. Ikke det at jeg ikke er det ellers, men det blir litt annerledes med en person som man faktisk ønsker å være sammen med. Jeg skulle ønske jeg kunne oppleve det igjen - å ha en person på besøk som jeg ikke ville skulle gå. Det har jeg egentlig bare opplevd med én person, men jeg husker uansett godt hvordan det føltes.

Kanskje det er så enkelt som at jeg ikke er her for å få kjærlighet? Men det føles i såfall ikke så enkelt... Ønsker å ha den gode følelsen av å ikke være "alene" - å ha noen å dele alt med. Men kjærligheten er vel ikke noe for meg...

Og ja - jeg vet at det er mange som har vært singel lenger enn meg, og folk har vært eldre enn meg før de har funnet noen osv. Men jeg har bare en sånn vond følelse av at det vil ikke skje meg uansett Jeg håper så inderlig at jeg tar feil...