
Jeg har alltid skrevet mye dagbok, og i disse data-tider er det vel like greit å gjøre det på nett 
Så klart! bare koselig det. lagt til deg og!
Det gikk i dass gitt!
Tror ikke jeg gidder å skrive så mye detaljer her akkurat, men nå skjønner jeg hva luremus er
Ja, jeg har faktisk litt humor oppi alt sammen... Når jeg møtte henne på lørdag så fikk jeg jo veldig inntrykk av at hun likte meg, og når jeg plutselig fikk en sms i går med spørsmål om jeg ville være med ut - så ble jeg veldig glad! Jeg som egentlig ikke gjør sånne ting, dro for andre gang på noen få dager ut alene for å møte henne...
Lang historie som jeg nesten ikke gidder å gjøre kort engang. Men jeg sa ihvertfall akkurat hva jeg følte - noe som i seg selv føltes som en liten "seier" for meg selv. For jeg er ikke typen til å si sånt - tror jeg da - har vel ikke hatt så mange jeg har hatt lyst til å si det til akkurat... Men uansett, jeg sa at jeg var forelska - og det var hun også - i en annen!
Seriøst altså - kunne hun ikke sagt det på lørdag liksom? For jeg fikk faktisk store forhåpninger da... Jaja, det endte med snørr og tårer i går(ihvertfall noen tårer), men jeg har det faktisk ikke så ille som jeg burde hatt det. Man kan kanskje si at jeg ikke var så forelska som jeg trodde jeg var, men jeg tenker jo på henne hele tiden
Jeg tror at mye av grunnen til at det går ok med meg er fordi jeg er så glad for at jeg faktisk har sånne følelser i meg! For da kan det jo skje igjen? Følte med en gang at jeg angra på at jeg hadde sagt det til mamma, men jeg ombestemte meg kjapt. For nå vet de at jeg faktisk liker jenter, og får kanskje ikke så stort sjokk hvis jeg forelsker meg i en jente på nytt... Snakka med mamma i sta, og hun var oppriktig lei seg, men veldig glad for at jeg tok det som jeg gjorde. Og hun lo godt da jeg kalte XX for luremus, hehe. Men jeg føler at jeg har litt "kjærlighetssorg" nå. Kan jo ikke kalle det det egentlig, men dere skjønner hva jeg mener. Jeg har jo faktisk vært avstandsforelska i noen måneder - før jeg fikk kontakt med henne på nettet - og nå etter å ha møtt henne to ganger så syns jeg (dessverre) at hun er utrolig flott. Selvom jeg kjenner at jeg er "litt" irritert på henne, og det hun har sagt til meg osv...
Jeg bare skjønner ikke helt greia liksom
Hadde jeg fått beskjed om at det var helt uaktuelt så hadde det vært enklere å forholde seg til, men jeg føler at jeg får litt mixed messages liksom... Hun har lyst til å kysse meg, men kan ikke fordi hun er hypp på en hun aldri har møtt? Og hun liker meg veldig godt, og syns jeg er fin og hyggelig osv. meeeen bla bla bla. Uansett så vil jeg gjerne bli bedre kjent med henne bare følelsene mine blir litt mer borte, eller ihvertfall at jeg vet hvor jeg står. Men jeg skal være flink og ikke ta kontakt med henne nå! Jeg har alltid sagt "mannfolk - over og ut!" og nå vil jeg faktisk legge til "kvinnfolk - over og ut!"
Joda, humøret er på plass - utrolig nok! Det er jo uansett deilig å ha "finni seg sjæl" og enda bedre når alle vet det 
Det var veldig hyggelig å møte deg igjen da, Hege! Det ble veldig kjapt men, hehe. Og all dritten skjedde like etter at dere dro...