Påskeferie!!! Skal bare kose meg og slappe av i mange dager - digg!!!  Har jo brukt påskeferien min på Inferno de siste 3 årene, men nå er jeg bare så glad for å "slippe det"  Det er ingen band jeg har veldig lyst til å se i år (heldigvis) + at det er dyyyyrt - og ikke minst slitsomt! Jeg kunne heller tenke meg å ta en tur eller to ut på byen i løpet av påsken liksom, sikkert mye folk på metalpubene (ja, ALLE sammen ) disse dagene...

Men det er nå liksom bare én ting som surrer i huet mitt om dagen da... Eller mange ting egentlig - men alt dreier seg om det samme... Jeg fortalte det nemlig til mamma på søndag, og det var mye vanskeligere enn jeg trodde det skulle bli  Jeg har jo prøvd å "hinte" litt i det siste, men ville ikke si noe direkte før jeg faktisk hadde truffet henne. For det kunne jo hende at jeg ikke følte noe når jeg møtte henne in person liksom. Men ettersom jeg var minst like betatt etter å ha møtt henne, så tenkte jeg at jeg bare fikk hoppe i det. Naturlig nok så ble mamma rimelig sjokka, og trenger nok litt tid på å svelge det... Huff, det er veldig vanskelig, og jeg har liksom "dårlig samvittighet" men jeg kan jo ikke noe for at jeg føler som jeg gjør. Og det føles samtidig veldig godt å ha sagt det, for nå vet "alle" det - alle som jeg bryr meg om ihvertfall. Og jeg tror og håper at det går veldig greit i forhold til mamma og pappa etterhvert, men jeg skjønner jo at det er "litt" spesielt å plutselig få vite at datteren på 33 år er forelska i en jente liksom... De er selvfølgelig like glad i meg uansett, men mamma har jo hatt en del spørsmål da - som jeg har prøvd å svare på så godt jeg kan. Men jeg har ikke alle svarene selv heller, for jeg er forsåvidt enig i at det er litt sent å "finne seg sjæl"... Men som jeg har sagt så kunne det vært mye verre. Nå har jeg det jo faktisk bedre enn jeg har hatt på lenge  Og det er jo mamma og pappa glad for da (selvom det sikkert vil ta litt tid før de "aksepterer" det).

Jeg synes bare at den følelsen jeg har om dagen er så utrolig deilig  Jeg har jo som jeg helt sikkert har sagt her før (orker ikke å lese hva jeg har skrevet tidligere) trodd at det er noe veldig galt med meg siden jeg ikke kan bli forelska... Og når man da faktisk får den følelsen som jeg har nå - ja, da kan det være akkurat det samme hvilket kjønn det er altså! Sist gang jeg følte noe lignende var jo når jeg traff eksen - for 11 år siden!  

Jeg aner jo ikke om det kan bli noe som helst engang. Men det er bare så deilig å føle seg "normal" - selvom jeg vel aldri har følt meg så unormal  Det føles litt som når jeg var 16 og forelska liksom. Har bare lyst til å se på bilder av henne hele tiden og sånt - herregud føler meg virkelig helt fjortis om dagen  Det kan sikkert Lena skrive under på; "sitter du og ser på bilder av henne igjen?"

En siste ting jeg må skrive her er at jeg setter så utrooolig stor pris på alle som har vært positive og støtta meg de siste månedene. Er ihvertfall noen av dere som leser her tror jeg. Uansett så betyr det ekstremt mye for meg å få så mye støtte fra folk