Og her kommer min  blog... Ikke det at jeg skal si så mye, men den som jeg skrev i sta ble mer sånn - "hva har skjedd siden sist blog". Og nå tenkte jeg at jeg skulle skrive litt mer sånn rett fra hjertet - eller kanskje ikke, for der var det jaggu en fyr som logga på msn  Men, det er jo like håpløst som det alltid har vært da  Lurer på om det er derfor jeg er så "hekta" - det er liksom så "trygt" eller hva jeg skal kalle det. Nettopp fordi jeg vet at jeg kommer vel mest sannsynlig ikke til å møte personen igjen engang  Har utrolig lyst til å "pøse ut" med alt jeg mener, for vi skulle jo være ærlige med hverandre ble vi enige om (noe annet enn det funka jo jæææævlig dårlig). Men det er ikke bare bare å pøse ut med ting til den personen her... Jeg har jo prøvd, men skjønner at det er kun vennskap - eller ingenting. Og da velger jeg faktisk vennskap - for vi er så like på så mange rare måter...  Jeg vet jo at jeg har utrolig mye rart for meg - eller psyke ting - og da er det liksom litt godt å vite at det er andre som er like sprø i huet som meg

Men jeg blir bare så trist av å tenke på at det ikke finnes noen for meg der ute. For jeg har tross alt vært optimist i 3 år... Så det er vel dessverre sånn at det går mer og mer opp for meg for hver dag - at sånn er det bare. Jeg har tross alt vært en del ute på byen osv. osv. de siste 3 åra som jeg har vært singel - men finner jeg noen? Neida! Og 3 år er egentlig ganske lenge hvis man begynner å tenke litt over det... Så derfor så må jeg bare skjønne at jeg skal bli gammel alene - men det er en utrolig trist tanke  Også føler man litt ekstra på det hvis man ser folk som har det bra sammen - som selvfølgelig er veldig hyggelig for de det gjelder. Men man føler seg jo litt ensom, udugelig, uelskbar, osv osv. da... Kjipt - men sånn er det jo bare. Men jeg tror ikke jeg er den eneste her i verden som føler det på den måten her da - at man vil ikke være alene, men man bare finner ingen liksom... Og jeg skjønner jo at det ikke er så enkelt når jeg er så kresen som jeg er. Men andre klarer det jo - så hvorfor klarer ikke jeg det? Jo, nøkkelordet der - det er JEG! Det er meg det er noe galt med  

Hmph - vet ikke om jeg skal le eller grine nå gitt! Snakker med den personen og får igjen høre ting om en person som jeg har hørt før. Det er snakk om såkalte "venner" som bare slenger dritt - og det er nå én ting. Men nå får jeg plutselig høre om andre folk som heller ikke tåler trynet på meg - for å ta i litt da... Og jeg vet ikke helt hvorfor vedkommende sier det her til meg - kjekt å vite hvor man har folk, men - litt drøyt kanskje? Spesielt når jeg faktisk aldri har snakka med den ene personen som tydeligvis misliker meg så veldig. Vet ikke om det er for å døtte meg ned eller hva det er - men jeg kjenner at jeg begynner å bli litt småirritert på vedkommende nå. Og for min del så er det ingenting som hadde vært bedre enn det faktisk. For da kanskje jeg kunne våkne litt opp! Og det skulle jeg virkelig ønske at jeg kunne gjøre!!!!! Det verste - eller teiteste - er at hvis jeg ikke har det noe særlig så prøver han å "få meg litt opp" - men når han da etterpå kommer med at folk ikke liker meg? Ja, da tviler jeg litt på intensjonene hans. Hadde han bare hatt intensjoner om å komme og trøste meg så hadde jeg liksom skjønt det, men det er jo helt uaktuelt i det tilfellet her.

Jaja, akkurat nå føler jeg ihvertfall for å svare veldig kort, og det funka tydeligvis, for nå lurte han på om han hadde gjort meg mer deppa - ehhhhh, JA!?

Hele to uker siden sist jeg skrev her, så det er vel på tide med litt mer klaging nå tror jeg... Har egentlig hatt noen ganske fæle uker... Alt starta jo første Inferno-dag, og ting har ikke akkurat blitt bedre ettersom dagene har gått  Hmm... where to start? Tirsdag etter påske så var formen skikkelig dårlig da; feber, slapp osv. Og onsdagen så var det jo jobb igjen  Men jeg holdt ut den dagen der, og hadde egentlig tenkt å være hjemme på torsdagen hvis formen var like ræva, men jeg følte meg egentlig gansk ok da jeg våkna. Men da jeg kom på jobb så angra jeg helt sinnsykt, så jeg gikk hjem kl. 11. Og bestemte meg for å ikke ha klokka på ringing engang på fredagen. Når jeg våkna da så hadde jeg dritvondt i ryggen, og trodde det var fordi jeg hadde liggi for mye. Noe som egentlig var litt rart, for jeg prøvde å sitte oppreist mest mulig - nettopp fordi jeg vet at ikke ryggen min tåler for mye ligging. Og utover dagen så begynte jeg å få vondt i magen også  Det blei bare verre og verre helt til jeg følte at jeg nesten ikke ville leve lenger! Det var virkelig helt for grusomt jævlig! Tenkte at smertene minna litt om menssmerter - spesielt ettersom jeg hadde vondt både i ryggen og magen - men tenkte at det kunne ikke være mulig å ha såååå ekstreme smerter pga. mensen! Men det minna som sagt om menssmerter - bare ti millioner ganger verre enn jeg noengang har hatt  Og på søndag så fikk jeg faktisk "mensen" så da regner jeg med at det var derfor jeg hadde så vondt! Regner med at det har noe med Cerazette å gjøre, ettersom jeg aldri har hatt det sånn før. Så hvis det skjer igjen snart, så skjønner jeg at jeg ikke kan bruke de pillene der ihvertfall

Forrige lørdag hadde jeg bursdag, og hadde jo gleda meg kjempelenge - for hvor ofte har man faktisk bursdag på en lørdag? Ikke så altfor ofte akkurat! I tillegg så skulle ei venninne fra Trondheim komme nedover for å feire bursdagen min, så jeg var veldig redd for at jeg ikke skulle orke. Men heldigvis så var magen og ryggen myyye bedre på lørdag. Jeg var fortsatt dritforkjøla, slapp osv osv. men jeg tenkte jeg skulle prøve å drikke det bort. Så da satt vi her og vorsa noen timer, og Lena og typen kom også etterhvert. I 23-tida dro vi ut, og det var vel greit nok... Helt til de plutselig skulle stenge  Fordi vi skulle stille klokka, så skulle de stenge en time tidligere  Helt utrolig, for jeg har da vært ute mange ganger før hvor vi skulle stille klokka, men utestedene har aldri brydd seg om det! Men, det var jo bursdagen MIN - så selvfølgelig! Lurer på om de har tenkt å ha åpent en time lenger når vi skal stille klokka igjen?!  Men da var det jo bare å tusle da gitt - og vi sto i taxikø i 1,5 time!   Lena og typen hadde dratt litt tidligere for Lena begynte å bli dårlig, og jeg hadde ikke så lyst til å gå alene gjennom Grønland osv. Så derfor så ble det taxikø. Og når jeg til slutt kom hjem, så var jeg så iskald som jeg vel aldri har vært før  Slapp ut dyra, og la meg under pleddet på sofaen, men bare lå og rista - det var helt jævlig!

Så var det over til den siste uka - som ikke har vært så mye bedre akkurat. På mandag var jeg og leverte bilen min til EU-kontroll. Heldigvis så ble Lena med, for de har stengt den gata jeg egentlig kan kjøre. Og den er selvfølgelig stengt ca. 2 meter før innkjøringen  Så i stedet for å kjøre bare rett bort på 2 min. så måtte jeg kjøre rundt hele Oslo - nesten ihvertfall! Bra at Lena kunne være med ihvertfall, for jeg hadde aldri finni fram alene... På tirsdag så ringte de meg fra verkstedet og sa at bilen var ferdig - meeeen, selvfølgelig var det noe som var galt  Og da måtte jeg få en ny time og greier, og komme og hente bilen samme dag. Etter et par timer så ringte jeg tilbake og spurte om det ikke var noen mulighet for at bilen kunne stå der til de hadde tid til å fikse det (for ellers måtte jo Lena vært med meg igjen ), og heldigvis så sa det at det var greit - men det kunne ta tid... Helt greit ettersom jeg ikke akkurat er veldig avhengig av bilen! Men så ringte de plutselig dagen etter - 1,5 time etter at stedet åpna - og sa at den var ferdig reparert! Så da dura jeg opp etter jobb for å hente den, og tenkte at jeg skulle fint klare å parkere alene. Men den gang ei  Optimistisk kjørte jeg ned gata her, og var sikker på at jeg skulle få plass med en gang, for det er alltid plasser ledig når jeg går fra jobb på den tida ellers! Men det var det da ikke akkurat den dagen! Så da kjørte jeg inn gata nedafor her, og tenkte at jeg skal da for faen klare å lukeparkere alene - meeeen der sto det plutselig parkering forbudt skilt i hele jævla gata!!!! Uten grunn eller klokkeslett! Så da var det bare å kjøre tilbake igjen. Og for å gjøre en lang historie bittelittegranne kortere så endte jeg opp med å hente Lena, og fant til slutt en liten plass. Da hadde jeg kjørt rundt her i 1 time!!!!!  Så nå har jeg sendt mail til samferdselsetaten og spurt om hvorfor det er parkering forbudt i hele gata! Det er jo i utgangspunktet ganske vanskelig å finne parkeringsplass i området her, og det er også en annen gate som er stengt for parkering nå - så det er faktisk neeesten umulig om dagen! Er det rart man kvier seg for å kjøre liksom  

Penger er jo noe helt annet om dagen - dvs. de penga jeg ikke har lenger! Å reparere bilen kosta 3200 kr.! Også er jeg plutselig skyldig nesten 9000 i skatt  Skjønte ingenting når jeg så det, men heldigvis så la Lena merke til at det ikke sto noe der om boligen min! Og da skjønner jeg det jo, for plutselig sitter jeg med en formue i stedet for gjeld. Skjønner at likningskontoret også kan gjøre feil, men faen så irriterende altså! Skulle jo gjerne ha visst hva som er riktig liksom. Men skal ta med meg det jeg har og få snakka med noen på mandag - noen fordeler skal man da ha ved å jobbe i etaten!

Huff, klokka er snart 2 og jeg føler at jeg akkurat har stått opp  Når jeg våkna i dag, så trodde jeg at klokka kanskje var rundt 12 - men den var 18.10  Trodde den hadde stoppa, men den andre viste jo det samme! Så jeg løp ut av senga, og klokka på videoen min sa akkurat det samme  Tror jeg aldri har våkna så sent før faktisk! Og jeg la meg ikke såååå sent i går heller - i 6-tida tenker jeg, så da har jeg faktisk sovi i 12 timer  Trengte det vel kanskje da...

Nå skal jeg gi meg for nå, men mest fordi jeg er redd for at alt blir borte... Regner med at det kommer litt mer snart - og mer blah-ting enn det jeg har skrevet nå...