Glad for helg nå altså! Har venta leeeeenge på den - ihvertfall noen dager  Men helga går så altfor fort da  Heldigvis så går jo stort sett hverdagene fort også - om ikke annet liksom

Men nå er snart den ene kveldehelgen over, og det eneste jeg har fått gjort er å korrekturlese IP... Nå er det jo sånn at jeg skulle ønske at jeg kunne jobbe som korrekturleser, for jeg er FÆÆÆL til å finne skrivefeil i blader, aviser, bøker osv. osv. osv. Men 63 sider ble visst litt mye på én kveld tror jeg - er redd det ble mer ukorrekturlesing ettersom timene gikk... Men - pytt pytt - får ikke betalt for det heller liksom  Og ingen (usynlige) som leser bloggen min har lov til å kommentere akkurat det der altså, for når jeg skriver blogg - ja, da tar jeg det faktisk ikke så veldig nøye!

Jeg sliter litt om dagen da  Det føles så utrolig rart - alt sammen liksom... Jeg er uansett veldig glad for at jeg har stått fram som den jeg er, samtidig som jeg føler litt "why" liksom... Vanskelig å forklare  Også klarer jeg ikke å la være å tenke på henne, og det irriterer meg voldsomt! For jeg vet at det ikke kommer til å bli noe - samtidig som jeg mest sannsynlig har et lite håp inni meg om at hun kanskje skal like meg nok til å gjøre alvor ut av all luringen

Men - nei, jeg kan bare ikke tillate meg selv å tenke sånn engang!  Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal/kan føle lenger... Hver gang jeg logger på FB så håper jeg at det ligger en melding til meg der fra henne - men det gjør det selvfølgelig ikke. Æsj - alt er bare veldig frustrerende og slitsomt egentlig  På én måte så er jeg jo bare overlykkelig fordi jeg har skjønt at jeg kan bli forelska - men det er selvfølgelig litt kjipt når følelsene ikke er gjengjeldt... Uansett - jeg angrer faktisk ikke på noenting - verken det at jeg har fortalt det til "alle" - og heller ikke at jeg sa til henne at jeg var forelska. Og det er jo det viktigste da - at jeg ikke angrer på noe mener jeg?!

Men alene er jeg uansett... Tror nok at det alltid vil forbli sånn - just me, myself - and my ferrets  Det var akkurat det som skulle til for å få fram et smil her ja, haha. Gutta mine er bare sååå utrolig søte og snille (ihvertfall den ene, hehe). Men det er helt sprøtt hvor mye man setter pris på at de er friske og raske etter noen kjipe år... Man skulle tro at det ble en selvfølge etterhvert å ha friske og raske dyr - men det gjør faktisk ikke det (ihvertfall ikke for meg). Jeg er så utrolig glad hver dag jeg står opp, og kommer fra jobb - og de er klin kokos  Etter å ha hatt "gamle" dyr og masse bekymringer i så mange år, så tror jeg faktisk ikke at jeg kommer til å ta det som en selvfølge å ha friske og raske dyr! Fikk jo en liten smak på det igjen når Fenris var så syk tidligere i år - men det føltes så annerledes ettersom han var så ung...

Nei - nå bare babler jeg, så jeg tror jeg skal gi meg nå. Er ingen som ser at jeg babler heller da

Må forresten bable litt til - har lyst på noe "action" i morra... Føler på en måte at helga går så mye fortere og at den føles så "bortkasta" hvis jeg bare sitter her alene  Altså - jeg klager ikke (eller jo, det gjør jeg vel egentlig ) for jeg syns det er utrolig digg å slappe av når det først er helg - ihvertfall én dag... Forrige helg så dro jeg jo faktisk ut alene (igjen!) og jeg syns jeg begynner å bli ganske så tøff altså! Greit nok, jeg hadde avtalt å møte en person - meeeen jeg dro alene, kom dit alene osv osv. Og det samme gjorde jeg jo også de 2 gangene jeg skulle møte henne! Selvom det er helt normalt for de fleste andre, så er det faktisk ikke det for meg. Og jeg føler at jeg "vokser" litt når jeg klarer å gjøre sånne ting! For hvis jeg bare har det "greit nok" liksom, så føles det uansett som en stoooor seier for meg!!!

Nå skal jeg gi meg!