Hm……… Vet ikke helt hvor jeg skal begynne jeg…… Ikke det at det har skjedd noe da, men det er kanskje derfor jeg sliter litt med begynnelsen, hehe. Jeg føler meg bare helt koko om dagen pga. det jeg skrev om sist! Jeg klarer ikke å konse på noenting om dagen, bare drømmer meg bort, og fantaserer Æsj, klarer ikke å ordlegge meg i det hele tatt i dag merker jeg. Utrolig kjipt, for jeg har vært på nippet til å skrive blog hver dag denne uka (og det ligner ikke meg! ), men ville ”spare” det til helga liksom. Og nå får jeg ikke fram alt det jeg skulle si…

Jeg lurer vel egentlig bare på hva som har skjedd i huet mitt, føler meg ”besatt” eller noe sånt Noe som selvfølgelig er heeeelt teit ettersom jeg aldri har møtt henne engang!  Kanskje det bare er det at jeg føler at jeg ikke gidder å skjule lenger at jeg mest sannsynlig er bifil, og at hun var den ”første og beste”. Nei, det høres jo helt feil ut da  Men jeg er bare sååå betatt – uten noe særlig annet grunnlag enn et par hyggelige mailer liksom. Haha, patetisk! Jeg har vel aldri sjekka mailen så ofte på jobb som jeg har gjort denne uka, bare fordi jeg håper på et svar  Men jeg vet jo at hun ikke har lest min siste mail, og jeg vet også at hun er veldig opptatt om dagen. Uansett så tenker jeg jo at hvis hun hadde vært bare bittelitt nysgjerrig på meg så hadde hun vært innom for å svare…

Men – uææhhh! Føler at jeg blir gaaal!!! Jeg har bare lyst til å snakke om det hele tiden, men det er jo litt begrensa hvor mange jeg kan snakke med da (sorry Lena ) Jeg tror vel kanskje at litt av grunnen til at jeg har blitt så obsessed akkurat nå, og av akkurat henne, er at jeg har åpna meg for flere. Og det var jo ikke noe problem fant jeg ut – heldigvis!  Har til og med sagt til mamma at jeg er småforelska i henne, men jeg har en følelse av at hun tror jeg bare tuller  Uansett, så har jeg i hvert fall sagt det til henne, og da har jeg faktisk fortalt det til mine nærmeste (som ikke er så mange). Og da er det vel ikke noen vits i å skjule det her på bloggen min heller – sant?

Skulle bare ønske at jeg kunne møte henne, for da hadde jeg jo kanskje funnet litt mer ut av ting. Enten så faller jeg enda mer pladask, eller så finner jeg ut at det var ikke som jeg trodde det skulle være… Og jeg har jo spurt litt forsiktig om å møtes da, og det er jo derfor jeg venter litt sånn ”småhysterisk” på svar, haha. Uansett så vet jeg at hun ikke tror at jeg er interessert på den måten da…

Jeg blir bare så utrolig tussete i huet av å vente på svar…. Hadde vært mye bedre om jeg fikk svar om at ”nei, jeg vil ikke møte deg” enn å gå sånn og vente… Ble vel kanskje litt bortskjemt forrige helg, når jeg fikk svar med en gang jeg sendte noe, hehe.

Må prøve å tenke på noe annet om dagen også, selvom det er fryktelig vanskelig! Men jeg har vært flink i dag da! Fenris sto opp med en gang jeg kom hjem fra jobb – mens Tengel bare sov – og sov – og sov! Han sto faktisk ikke opp før i 21-tida, og det er heeelt unormalt! Han var ikke på do engang i løpet av de timene der! Normalt sett burde jeg vært fra meg av bekymring, og trodd at han var ekstremt syk – men jeg tenkte faktisk bare at ”jaja, han er vel trøtt i dag” også har jeg ikke bekymra meg noe mer faktisk Og når han først sto opp så var han jo frisk som en fisk!  Utrolig deilig å føle at jeg kan slappe av litt mer i forhold til dyra enn det jeg har gjort før altså. Jeg er vel mer enn gjennomsnittlig hysterisk uansett, men det er da en liten bedring likevel

Æææhhh, jeg blir gaaaal!!!!    

 Tror ikke hun er så opptatt likevel, for jeg tror hun har vært på Facebook nylig... Bildet er ihvertfall forandret, så da må hun jo ha vært pålogget?! (Hun har jo selvfølgelig en sånn "hemmelig profil".) Jeg hadde jo egentlig tenkt å prøve å legge henne til som venn på Facebook, men syntes det ble litt personlig liksom - ettersom hun faktisk ikke har hundreogsnørrogførti venner der... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg  Joda, jeg vet at jeg bare må få henne ut av huet mitt, men jeg vet ikke hvordan  Æsj, angrer på at jeg ikke prøvde på Facebook først - er liksom litt mer "muligheter" der... Men jeg kan jo ikke prøve å legge henne til som venn der også - for da tror hun vel at jeg er en "stalker" (skrives det sånn tro?) eller noe sånt... Jeg prøver å vri hjernen min 360 grader for å se ting litt klarere, men det er ikke så lett  HJEEEEELP!

Jeg har så lyst til å bare skrive og skrive – og skrive. Men jeg vet ikke helt om hva og hvorfor. Jeg lurer jo veldig på hvorfor det her har blitt så viktig for meg akkurat nå, men jeg tror vel at det er en god blanding av mange ting egentlig  Jeg har jo lurt på om jeg ikke er typen til å bli skikkelig forelska – og det kan jo være sant uansett legningen min da... Men jeg tror og håper at det bare er det at jeg ikke har møtt den rette personen ennå… For min del så spiller det ingen rolle hvilket kjønn den personen er, for jeg tror at det er personen man blir forelska i – og ikke kjønnet! Men jeg sier jo litt imot meg selv da, og det vet jeg godt. Man kan jo ikke bli forelska i en man ikke har møtt!

En annen grunn til at jeg har veldig lyst til å få ting ut, er vel det at jeg føler at det har vært noe jeg mer eller mindre ubevisst har tenkt på i maaange år. Men jeg har liksom bare slått tanken fra meg med en gang… Vet ikke helt hvorfor, men det har vært veldig vanskelig for meg å være åpen om det her – noe som egentlig er helt merkelig, for jeg er en veldig (ofte litt for) åpen person. Men akkurat det her har vel kanskje vært litt ekstra vanskelig for meg, og det er jo kjempeteit, for jeg har ikke så mange venner akkurat… Men men, jeg føler vel at jeg har sagt A nå, og det er ikke sikkert at det kommer en B noen gang – men det er godt å få det ut, og å ikke tenke på hvem som evt. leser her osv.

Jeg bare skjønner ikke helt hvorfor jeg har blitt sååå på tuppa etter en jente som jeg ikke har møtt  Jeg skrev vel i romjula at jeg hadde funnet ”mannen i mitt liv” – noe som jo bare var tull, men jeg likte ham veldig godt! Både utifra det han skrev, og bilder. Men til og med den gangen så var jeg ikke så ”hypp” at jeg gadd å skru på pc’n for å se om jeg hadde fått svar! Noe som jeg har gjort den siste uka... Har fulgt med på en tråd på Kvinneguiden om en jente som har blitt forelska i spinning-instruktøren sin, og jeg var faktisk litt "misunnelig" en stund fordi det hørtes så deilig ut å være forelska. Husker ikke helt hvordan det føles, men jeg er ikke så misunnelig lenger - for å si det sånn... Ganske slitsomt egentlig