Åhhh  Jeg føler meg litt sånn psykotisk nå, men igjen så sitter jeg og leser gamle ting... Og jeg tror ikke det finnes en eneste person her i verden som jeg er så lik  Masse ulikheter også selvfølgelig, men den generelle oppfatningen av livet, mennesker, kjærlighet  osv. osv.  Det er ihvertfall noe jeg nekter å gi slipp på - enten det er på den ene eller andre måten - for det er så godt med noen som er like "rar" som det jeg er! Og det er ikke akkurat mange av de, jeg føler meg vel stort sett alene med mine rare, sære tanker... Men det er godt å være alene også - jeg elsker det  Jeg har aldri vært, og vil aldri bli, en veldig sosial person - sånn er det bare. Og som jeg skrev i går; noen ganger så nyter jeg det å bare "falle litt ned" og være alene med tanker og alt