Da var årets Inferno over - og takk og pris for det egentlig  For å starte med begynnelsen - eller fortsettelsen - etter min forrige traaagiske blog; Våkna på fredag morgen med driiitvondt i halsen - yeah, kult liksom  Formen var mildt sagt ræva, men jeg bestemte meg for at jeg skulle klare å gjennomføre kvelden no matter what!  Det eneste bandet som jeg MÅTTE se på Inferno var Satyricon, og da skulle jeg bare komme meg igjennom kvelden om jeg så måtte krabbe  Og den innstillingen der funka tydeligvis litt, for selvom jeg aldri klarer å "drite i andre mennesker", så føltes det mindre viktig den kvelden der. Mest sannsynlig fordi jeg var så dårlig at jeg egentlig bare dreit i alt og alle så lenge jeg fikk sett Satyricon. Og jeg syns det er litt merkelig sjøl, for den innstillinga der burde ikke ha sååå mye å si i forhold til hvordan man føler seg. Men jeg tok fortsatt ikke av, snakka ikke med noen, osv. osv. Men når Satyricon gikk på så følte jeg en sånn siste "krampe" og fløy foran scenen, og jeg klarte faktisk å slippe meg bittelittegranne løs  Og selvom alle andre syns Satyricon er sååå teit og sååå kjipt; jeg elsker Satyricon jeg! Men det var dessverre jææævlig dårlig lyd  Ok, nå ble jeg stående foran den ene høyttaleren, så jeg vet jo ikke hvordan det var i resten av lokalet. Men jeg kjente jo nesten ikke låtene fra hverandre, og det sier en del - for jeg ER Satyricon fan altså! Men det var nok jævlig høyt, for det er leeenge sida jeg har hørt såpass med susing i øra ass! Fikk faen ikke sove når jeg kom hjem engang fordi det bråka så fælt

Okay, jeg er nok litt kjip fordi det eneste "må-se-bandet" mitt på Inferno var Satyricon, men jeg føler at jeg henger litt igjen i den gamle musikken. Jeg har på en måte nok med alle de gode gamle banda om jeg ikke skal måtte ta inn nye ting også  Nye band er selvfølgelig bare kult, meeeen - jeg er så glad i den gode gamle svart-metallen  

Jeg har vel egentlig ikke sett altfor mange band i løpet av Inferno, men Gorgoroth var jo kult nok, Den Saakaldte var også ganske greit. Rakk å se slutten av 1349 som også var kult, Overkill var greit nok men så ikke så mye av de. Shining hadde jeg vel egentlig venta meg litt mer av scene-messig, men musikken var tøff den. Og Destruction var aaaaltfor fort så seint på kvelden  Ble vel mest stående og se på Lena og typen uten å skjønne hvordan de klarte å  bange i tempo  Jeg ga ihvertfall opp før jeg hadde prøvd!

Konklusjonen etter årets Inferno er vel - den dårligste jeg har vært på ihvertfall!!! Det var utrooolig lite kjentfolk - men det kan vel ha noe å gjøre med at de jeg "kjenner" blir eldre, og gidder vel ikke mer kanskje...  For jeg må si at det var noen skikkelig niiice mannfolk der, men det var vel ikke noen av de jeg så som var over 25 ihvertfall. Så det er vel kanskje sånn at Inferno er for de unge og spreke

Etter disse dagene så tenker jeg ihvertfall at neste gang skal jeg ikke kjøpe billett med en gang. Først og fremst skal jeg vente og se hvilke band som spiller, og de siste ukene så har det jo liggi billetter på qxl til halve prisen  Så hvorfor ikke bare vente liksom - ihvertfall hvis det ikke er noe jeg MÅ se... Men jeg håper og tror at humøret og formen på torsdag hadde litt å gjøre med at jeg brygga på noe... For det føltes ikke liiiiiike jævlig de to andre dagen - men da prøvde jeg å ikke tenke på noe annet enn å komme meg igjennom kveldene også da, så det kan jo (merkelig nok) ha litt å si...

Det som er litt kjipt på sånne ting er at jeg plutselig ikke føler meg så metal lenger - noe som er litt skummelt - for det er jo det som er meg  Men det har vel mye å gjøre med både alder'n min (fy faen om under en uke er jeg 32 ), og også at jeg henger så innmari igjen i gamle dager liksom. Alt var kulere før på en måte - kan ikke forklare det  Men det har vel mye å gjøre med alder dessverre... Eller som jeg sier når jeg er i "positiv-Tonje-humør" hvis folk klager over alder: alternativet hadde vært myyye verre! Og uansett hvor mye jeg klager på alderen så er jeg tross alt veldig takknemmelig for å ha blitt så gammel - det er ikke alle som opplever det

Også har jeg fått meg ny venn på Myspace  (Men hyyysj )

---

Jeg tror jeg må være en syk, syk person... For nå har jeg det ganske grusomt, men likevel så føles det deilig  Kan være noe som har hengt igjen siden torsdag, og som først kommer fram nå siden jeg er alene... Det er uansett en god følelse selvom jeg bare griner. Og det er nå jeg føler for å bare skrive - men jeg får bare ikke fram noe. Og det suger - big time - for jeg føler at jeg har så mye inni meg som jeg så gjerne skulle fått ut - på litt sunne måter. Men er man talentløs, så er det vel ikke stort man kan gjøre med det uansett hvor mye man vil...