
Jeg har alltid skrevet mye dagbok, og i disse data-tider er det vel like greit å gjøre det på nett 
Så klart! bare koselig det. lagt til deg og!
Endelig fredag, og jeg har hatt min andre fulle arbeidsuke i "Skattekvartalet". Den første fulle uka var jo den første uka vi flytta dit, som var 8. desember
Jeg har ikke helt vent meg til verken veien eller det å jobbe i landskap, men det går forsåvidt bedre enn frykta. Ihvertfall de to tingene - andre ting suger jo skikkelig der. Faen så sinna jeg ble på onsdag altså
Bli beskyldt for usannheter osv. osv. Helt utrolig spør du meg!!!
Heldigvis så har jeg ålreite kollegaer, som er på min side og som er fullstendig klar over hvordan ting er. Det er ikke bare meg det går utover heller, og det er jo litt ålreit syns jeg...
Når det gjelder veien til og fra, så går det jo veldig greit - men jeg gleder meg til våren... Lena har vært kjempeflink til å stå opp tidlig (
), så jeg møter henne kl. 7. Er liksom vant til å være på jobb tidlig, og derfor er jeg også vant til å kunne gå hjem tidlig. Å sitte til kl. 15.30 er liksom leeenge for meg
Jeg får mye trim nå da - ihvertfall i forhold til før... Bruker ca. 20 min. én vei, så jeg går 40 min. om dagen. Og det er ca. 3 timer i uka faktisk
Pluss at jeg starta denne uka med trening i arbeidstida. Aerobic/styrketrening på mandag, og magedans på tirsdag. Aerobic'en har jeg jo gått på en stund nå, men siste gang var i begynnelsen av desember. Og det var faktisk godt å komme igang igjen
Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle si altså!!!
På tirsdag så prøvde jeg da magedans for første gang
Vet ikke helt hva jeg skal si jeg... Var jo greit nok, men syns det ble litt "kjedelig" liksom. Håper, som Lena sa, at vi kan lære noe koreografi etterhvert for det hjelper sikkert. Én ting er ihvertfall sikkert, og det er at jeg brukte muskler som jeg ikke visste jeg hadde omtrent
Dagen etter så klarte jeg nesten ikke å gå etter at jeg hadde sitti litt
var sinnsykt støl på utsida av låra, og også i magen. Pluss at jeg hadde enda vondere i ryggen
Men håper det er sånn at det blir verre før det blir bedre... Vet jo ikke om jeg skal fortsette med det da, for jeg skal jo sjekke ut det kor-greiene også. Og jeg føler at det sunneste for kroppen min er aerobic/styrketrening - trenger absolutt å trene litt kondis også, og det blir det ikke mye av på magedans. Men jeg skal ihvertfall teste magedansen neste tirsdag også, og se hva jeg synes da. Har jo til og med kjøpt meg sånt myntbelte
Det var ei som var der på tirsdag som hadde et som var så utrolig stilig, så jeg spurte om hvor hu hadde kjøpt det. Og det kosta 50 kr.! Så i går var Lena og jeg og kjøpte det vi også
Lena har jo 2 fra før av, så jeg fikk låne det ene på tirsdag
Det vanskeligste syns jeg er hva jeg skal ha på meg. På tirsdag så hadde jeg en lang tunika, men det blei litt rart liksom. Skulle gjerne hatt tights eller "jazzbukser", men det var de derre låra da
Har hatt komplekser for dem i absolutt alle år. Selv da jeg gikk på ungdomsskolen og var forsåvidt tynn ellers, så hadde jeg kjempeproblemer med låra mine. Prøver liksom å tenke at det var faktisk folk der som var større enn meg, og at det bare er tull å være så "selvopptatt" - for jeg tror jo ikke at noen kommer til å viske og tiske om hvor feit jeg er heller liksom...
Apropos det med vekt osv.... Jeg hadde egentlig tenkt til å kommentere bloggen til Anette, men fant ut at det ble for mye å skrive som kommentar. For jeg har myyyye issues selv angående det der... Jeg har alltid følt meg feit, selv om jeg faktisk var normal før - det vet jeg jo nå... Det starta veldig tidlig for meg, kanskje i fjerde eller femte klasse eller noe sånt - i dusjen etter en gymtime - hvor en jente i klassen spurte meg "hvorfor er du så tjukk?" Det var vel starten på alle mine komplekser tror jeg
Og det verste er jo at jeg var faktisk ikke tjukk - jeg var ganske normal!
Etter barneskolen så var det jo over på ungdomsskolen, hvor jeg igjen ble et "mobbeoffer". Litt feil ord egentlig, ettersom jeg hadde et par gode venner, men dog. Da var det drittslenging fra de "perfekte" jentene i klassen om at jeg var stygg og tjukk osv.
På videregående begynte det egentlig et ganske nytt liv for meg - det var ingen som mobba meg lenger
Selvom jeg ikke hadde så god kontakt med de fleste i klassen, så var det ihvertfall ingen som slang dritt til meg. Men jeg har helt siden midten av barneskolen følt meg feit og jævlig.
Vekta holdt seg vel egentlig ganske stabil i mange år - helt til jeg fikk samboer. Det funka dårlig altså
Jeg aner ikke hvor mye jeg gikk opp i løpet av de 7 åra, for jeg veide meg ikke før etter at jeg skjønte at jeg hadde gått ned en del igjen. Men jeg gikk ned 2-3 størrelser ihvertfall, og det er jo noen kilo! Det kjipe er jo at jeg hadde KUN meg selv å skylde
Jeg spiste faktisk ikke så mye sjokolade og potetgull og sånne ting, men jeg spiste mye mat. Jeg var stort sett hjemme fra jobb i 15-16 tida og lagde meg middag. Eksen jobba en del overtid, og lagde aldri middag før sent på kvelden. Og når han lagde sånne ting som jeg elska, så var det vanskelig å si nei altså
Det ble ofte 2 middager på meg for å si det sånn... Og den dårlige selvtilitten jeg hadde fra før ble selvfølgelig ikke noe bedre når jeg merka at jeg begynte å gå opp i vekt. Dvs. jeg merka det vel ikke sååå godt, for det gikk veldig sakte... Men jo mer jeg merka det, desto jævligere følte jeg meg. Det var bare en ond sirkel egentlig. Jeg følte meg grusom, og trøstespiste, noe som gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet osv. osv. Det endte jo med at jeg ikke hadde lyst til å gå ut av huset omtrent
En annen ting som ikke akkurat hjalp (for å si det mildt), var jo den dagen jeg fikk høre fra et par stykker på jobb at jeg hadde lagt på meg veeeldig de siste åra
Da var jeg "syk" i noen dager, mens jeg bare var hjemme og grein. Som Anette skriver så gikk hun opp pga. medisiner - noe som selvfølgelig er veldig urettferdig, og jeg skjønner absolutt at det er utrolig kjipt. Men så tenker jeg litt sånn også, at da har man ihvertfall en god grunn. Hvis man derimot ikke eier selvdisiplin, så har man KUN seg selv å takke - noe som (ihvertfall for meg) fort kan føre til enda dårligere selvtilitt. For da er man faktisk svak og patetisk - det er ihvertfall sånn jeg så på det. Og ja, selvfølgelig burde man slutte å spise så mye, trene osv. Men når man er jævlig langt nede og veldig deprimert, så er det faktisk ikke så lett å gjøre noe med det
Selvom det ikke er noen unnskyldning... Vet ikke helt hvorfor jeg følte for å skrive så mye om dette, men det er noe som sitter veldig godt i meg liksom, og bloggen til Anette vekka vel mye til live igjen, hehe.
Over til noe helt annet, og myyyye koseligere
Det går kjempefint med Fenris, og jeg er sååå lykkelig for det!!!
Men han har "krympa" enormt da! Han veide ca. 1700 før han ble kastrert, og forrige fredag var han bare 1400
Tror han har gått ned enda mer nå (skal veie dem når de våkner igjen her), og det er ikke stor forskjell på Tengel og Fenris i vekt lenger. Men det er visst helt vanlig at de kan gå ned veldig mye på kort tid når de blir kastrert. Har liksom ikke opplevd det jeg, for både Birk og Tengel var jo spinkle og små før de ble kastrert så de kunne ikke miste noe særlig vekt. Mattis var litt større, og holdt seg vel ganske greit på den vekta - men han var absolutt ikke så tung som Fenris var heller da...
Jeg har faktisk ikke sett at Fenris har spist noe tørrfor siden forrige mandag, og kjøttet er stort sett urørt om morran. Men det er som regel spist opp når jeg kommer fra jobb da. Jaja, så lenge han er i form så er jo alt bare supert! Det går veldig fint med de to sammen i buret også
Ihvertfall har det vært stille om natta, så da regner jeg med at det går greit om dagen også. Tengel er litt sær angående senga si da... Han vil helst ligge der - ALENE! Det har vært et par tilfeller hvor Fenris har lagt seg i "senga til Tengel", hvor Tengel har begynt å bråke skikkelig her. Den ene gangen var på kvelden mens jeg satt her, og da bråka han som han aldri har gjort før. Fant alt av leker som lagde lyd, gravde, basa i risen osv. Jeg måtte jo bare le, for jeg fikk inntrykk av at han bråka for å få Fenris opp
Tengel hadde nemlig gått for å legge seg da han oppdaga at Fenris lå i senga hans
Den andre gangen var tidligere i uka, og jeg hadde akkurat gått og lagt meg da det blei noe voldsomt til bråk i stua. Hørtes ut som om det var en som prøvde å grave seg ut fra buret
Jeg var ganske sikker på at det var Fenris, og tenkte at han kanskje hadde mista en kjøttbit utafor eller noe sånt. Men når jeg gikk i stua for å se, så lå Fenris i senga til Tengel, mens Tengel gravde og bråka verre. Han skulle vel lure Fenris ut av senga så han kunne løpe og legge seg der selv
Det er ikke akkurat synd på dem da, for de har 3 hengekøyer, 2 senger med sovepose + en babydyne! Men i dag tidlig tok jeg dem på "fersken" gitt! Da lå de i hengekøya begge to - måtte le litt da altså! Var ikke så farlig med senga likevel liksom
Også var de jo bare sååååå søte da 
Tidligere i uka oppdaga jeg tilfeldigvis at Deathstars skal spille på John Dee i begynnelsen av februar
Jeg MÅ jo bare dit da! Jeg dro jo for å se dem for et par år siden (?) når de var forband for Cradle of Filth, men da kom jeg jo akkurat når Deathstars var ferdig! Faen så sur jeg var den gangen altså, jeg dro jo KUN for å se dem
De skal spille sammen med et annet svensk band som jeg aldri har hørt om da, og aner ikke hvem som evt. varmer opp for hvem. Jaja, samma kan det være - jeg SKAL dit!!!! De kommer med en ny skive i slutten av januar/begynnelsen av februar, og jeg tenkte at det var jo litt kjipt hvis de spiller "masse" nytt som jeg ikke har hørt før. Men så tenkte jeg at jeg kunne jo sjekke om det var mulig å laste den ned - og jaggu! Det gikk i løpet av 5-10 minutter så nå sitter jeg og hører på den nye
Høres bra ut, men må nok høre den noen ganger for å få et ordentlig inntrykk. Det er ihvertfall veldig typisk Deathstars, så etter et par gjennomhøringer så elsker jeg sikkert den skiva også